Den norske patologforening

ÅRSMØTE 2017

Rapport fra Årsmøtet 26.-27. januar 2017

2 stimulerende dager i cytologiens verden på Sundvolden
13. februar 2017
IMG_9057.JPG

Dag 1

Ca. 100 personer hadde funnet veien til årets årsmøte med kurs på Sundvolden hotell på Ringerike. Etter at utstillerne hadde presentert seg og NFKCs leder Sveinung Sørbye hadde ønsket velkommen, gjennomgikk Randi Waage fra Kreftregisteret statistikken for livmorhalskreft for  2015. Et trist faktum er at antall cervixkansere i Norge er på vei opp (spesielt blant de unge) og at vi nå nærmere oss 400 tilfeller i året.

Det ble en diskusjon om hvorfor det er så høyt antall negative HPV med normal cytologi i Norge. Hvorfor gjør man HPV test på normale prøver? Det kom innspill om at dette var en naturlig årsak av at man skal HPV teste på 1. og 2.prøve etter konisering. Dette ble tilbakevist av Kreftregistreret da tallene som ble lagt frem er fra tiden før ordningen med HPV test etter konisering tiltrådte.

Det ble også diskutert antall uegnede som fortsatt er et stort problem for de laboratoriene som bruker Thinprep, og enkelte laboratorier har helt opp i 10% uegnede. Det er laget en plan av blant annet Ameli Tropé og Maj Liv Eide for å få ned antall uegnede som omfatter alt fra vasking av prøver til strukturert opplæringsprogram for prøvetakere (allmennpraktikere) .

Leder av Livmorhalsprogrammet Ameli Tropé la fram to modeller for hvordan man følger opp uegnede prøver, og det ble advart mot å kun HPV analysere disse. Årsaken til dette er at blodige prøver kan gi falske negative resultater, og en stor del av de uegnede Thinprep prøvene er uegnede nettopp pga av blod. Blod i prøven kan være et symptom på kanser.

Torill Sauer fra Ahus hadde et innlegg om erfaringen med cervix kanser audit på Ahus de siste to årene. Ahus følger protokollen fra Kreftregisteret og blinder prøvene sammen med normale kontrollprøver. Alle leger og bioingeniører involvert i cytologiscreeningen screener prøvene individuelt og fyller ut et skjema med diagnoser for alle prøvene. Disse samles inn og det utarbeides en oversikt. Tilslutt blir prøvene sett på i fellesmikroskop og man kommer til en konsensus diagnose for hver enkelt prøve. Endelig rapport sendes Kreftregisteret.

Torill Sauer etterlyste en felles prosedyre for hele Norge for revisjoner slik at alle laboratorier gjør dette likt. I dag sender noen laboratorier en revisjon både til kvalitetssikringssystemet på sykehuset og til pasientens lege (sistnevnte vil kunne generere NPE sak) mens andre laboratorier kun rapporterer i sykehusets kvalitetssystemer og unngår dermed NPE saker.

Jannicke Berland fra SUS hadde også et innlegg om hva audit er på et mer generelt grunnlag. Hun ga en innføring i hvordan dette blir gjennomført og fulgt opp i Storbritannia. Erfaringene derfra viser at ved et slikt program får man bedre oversikt over hva man typisk overser i screeningen. Eksempler på dette var «flag cells», HCG  grupper, atypiske celler i acellulære prøver, store vevsfragmenter med noe atypi, AIS  etc.

Berit Revå fra SIV presenterte et innlegg om akkrediteringsprosessen, og hvilke krav et akkreditert laboratorium skal tilfredsstille. I tillegg fortalte hun om hvilke erfaringer de selv hadde med sin akkreditering i 2015. Bente Ekeberg fra Ahus la frem et innlegg om deres vei frem mot akkreditering 2016, og delte erfaringer fra prosessen og tiden etter akkreditering.

Maj Liv Eide informerte fra jobben hun hadde gjort i EACC med å utarbeide felles retningslinjer for utdanning av screenere i Europa (på oppdrag fra EFCS). Denne rapporten er ferdig og skal publiseres. Hun mente det nå var på tide å oppdatere videreutdanningen i klinisk cytologi for screenere i Norge til også å omfatte FNAC, da de aller fleste screenere primærscreener slike prøver. Hun ser for seg et samarbeid mellom Videreutdanningen i klinisk cytologi for screenere og for LIS-leger. Hun fikk bred støtte fra medlemmene på årsmøtet. Det ble videre bestemt å nedsette en arbeidsgruppe ledet av Maj Liv selv, som skal jobbe med temaet frem til neste årsmøte i 2018.

Sveinung Sørbye presenterte to egne studier innen cervixcytologi, et om reproduserbarhet av cytologi morfologisk vurdering, og et om resultat av mRNA test (Pretect See) på morfologisk normale cytologier. Torill Sauer hadde et innlegg om bruk av prognostisk markør p16/ki67 for å påvise atypiske celler i urin. På slutten av dagen hadde to bioingeniører og en LIS fra Ahus hver sin kasuspresentasjon med hjelp av kviss-programmet Kahoot. Foreningsmøtet ble avviklet uten de store saker. Det er ikke valg av styremedlemmer før til neste år.

På kvelden var det aperitiff, tre-retters middag og sosialisering i baren, som seg hør og bør.

Dag 2

Neste dag var viet kursdelen av årsmøtet, hvor tre viktige temaer innen non-cervix cytologi var dekket. Professor Syed Z. Ali fra et av USAs beste sykehus, Johns Hopkins, sto for dette. Han er en

stor kapasitet internasjonalt og imponerte forsamlingen med forbilledlige, up-to-date foredrag innen thyroidea-, urin- og pancreascytologi. Foredragene var ispedd humor og stadige referanser til den nye politiske situasjonen i Amerika (!). Cytologi er i stadig utvikling og en ny trend er egne klassifikasjonssystemer og standardiserte besvarelser, hvilket er i tråd med økt fokus på kvalitetssikring. Modifikasjoner av Bethesda klassifikasjon for thyroideacytologi ble presentert, og det ble opplyst av en ny Bethesda-2 bok er på trappene. En foreløpig beskrivelse av endringene kan leses i en nylig publikasjon i Acta Cytologica. Paris-klassifikasjonssystemet for urincytologi ble gjennomgått, sammen med interessante kasus. Paris systemet anses som et klart fremskritt og innføres nå mange

steder i verden. Akkurat som for thyroidea vil hver diagnosekategori ha sin assosierte malignitetsrisiko. I diskusjonen som fulgte ble det klart at systemet også er aktuelt i Norge. NFKC og Patologforeningens Faggruppe for cytologi vil arbeide med en oversettelse og tilpasning til norske forhold, og resultatet av dette vil bli formidlet til cytologimiljøet og avdelingene. Det er viktig at klinikerne tas med i arbeidet med tilpasningen.

Etter professor Alis mange foredrag, fulgte en presentasjon fra lederen av Gynkreftforeningen i Norge (en underforening av Kreftforeningen), Jeanette Hoel. Det var en nyttig påminnelse, og det gjorde inntrykk å høre om hennes egne erfaringer som kreftpasient.

Årsmøtet ble avsluttet med takk til foredragsholderne og andre bidragsytere fra Styret. Richard W. Doughty fra AHUS ble tildelt prisen for beste kasuspresentasjon. Det ble ikke delt ut pris for beste frie foredrag pga for få påmeldte foredrag.

Mette Kristin Pedersen og Jon Lømo

Fotos: Syed Z. Ali