Sommeren 2019 hadde jeg min første overlegepermisjon, og benyttet da anledningen til å besøke mitt gamle studieland, Tyskland. Jeg var så heldig å få hospitere i to uker hos en av Tysklands profilerte lymfompatologer, prof. Wolfram Klapper, som er leder for seksjon for hematopatologi og Lymfeknuteregisteret i Kiel. Lymfeknuteregisteret, som ble grunnlagt av Karl Lennert i 1964, er et internasjonalt anerkjent diagnostisk senter og referansesenter for tallrike nasjonale og internasjonale lymfomstudier. Her har man systematisk arkivert lymfomkasus i over 50 år, og dette var fødestedet til Kiel-klassifikasjonen av lymfomer fra 1974. Det manglet altså ikke på spennende kasus å fordype seg i.
Seksjon for hematopatologi i Kiel er en forholdsvis liten seksjon, lokalisert i kjelleren i patologibygget, dels i det som tidligere var et kapell. Patologibygget ligger idyllisk til i utkanten av universitetsklinikkens område, med botanisk hage og Kielfjorden som nærmeste naboer. Ved siden av prof. Klapper er det ytterligere to patologer ved seksjonen; overlege Ilske Oschlies og legespesialist Karoline Koch. Videre er en rekke medisinsk tekniske medarbeidere og forskere tilknyttet seksjonen. Til tross for noe antikvariske lokaler, dreier det seg om en topp moderne hematopatologisk seksjon med tilgang til alle analyser nødvendig for adekvat og oppdatert lymfomdiagnostikk.
Det er ikke fritt for at litt gammel autoritetsangst fra studiedagene meldte seg før avreise, men dette var helt ubegrunnet. Jeg ble meget godt tatt imot, og fikk en egen arbeidsplass på kontoret til Karoline, med et velfungerende mikroskop og tilgang til datasystemet. På avdelingen var alle dus, selv om det for min del krevde litt tilvenning å «duze» en professor av Klappers kaliber.
Til min lettelse hadde tysken min holdt seg sånn noenlunde, selv etter nesten halvannet tiår uten daglig bruk. Jeg brukte dagene til å se gjennom bunker av interessante arkivkasus, i tillegg prøvde jeg å få sett mest mulig av den løpende diagnostikken ved avdelingen. Seksjon for hematopatologi og Lymfeknuteregisteret mottar ca. 8000 prøver årlig, der så mye som 2/3 er konsultasjonskasus fra andre patologiavdelinger og privatpraktiserende («niedergelassende») patologer både i inn- og utland. Prof. Klapper jobbet seg effektivt gjennom biopsibunkene sine; det gikk i en imponerende fart, og jeg fikk sett flere lymfomer, benmargsstanser og blodutstryk før lunsj på én dag enn jeg får i rutinediagnostikken på en hel uke, kanskje en hel måned, hjemme på berget. Jeg deltok også på avdelingens møter; morgenmøte og internt lymfommøte ved det flerhodete mikroskopet, samt «Lymphoma Lunch», hvor aktuelle forskningsprosjekter ved avdelingen ble presentert over en matbit.
Det er interessant å se hvordan kolleger i andre land arbeider. De vanlige sykeforsikringene i Tyskland («Krankenkassen») finansierer i utgangspunktet kun inntil fem immunfarginger per biopsi. Alle som har jobbet innen lymfomdiagnostikk vet at dette fort kan bli knapt for subtyping av mange lymfomer (selv om man kommer meget langt med god morfologi og nøye utvalgte immunfarginger, eller «god immun» som vi kaller det i Bergen…). De «private» sykeforsikringene tillater en noe rausere immunbruk. Klapper og hans kolleger lot ikke finansieringsordningene komme i veien for adekvat lymfomdiagnostikk. Det var likevel tydelig at de, i mye større grad enn vi er vant til, var nødt til å forholde seg til prisen på, og nødvendigheten av, alle supplerende analyser. Dette førte til en mer trinnvis bestilling av immunfarginger og supplerende analyser, samt fordret et tettere samarbeid med behandlende kliniker/rekvirent, med dialog rundt nødvendighet av ytterligere analyser (klinisk konsekvens eller kun akademisk interesse?). Dette er mer dynamisk enn jeg er vant til å arbeide, og sparte nok avdelingen for en del unødvendige immunfarginger og analyser. Laboratoriet fungerte godt, og alle immunfarginger bestilt før lunsj var klar til neste dag.
Jeg fikk i løpet av oppholdet sett en rekke sjeldne «godbiter», og fikk trent både det diagnostiske blikket mitt samt reflektert en del rundt egne arbeidsmetoder og ressursbruk. Samtidig fikk jeg bekreftet at vi her hjemme bedriver en oppdatert lymfomdiagnostikk.
Kiel er mye mer enn havnen man gjerne assosierer byen med. I tillegg til et trivelig sentrum er her flere flotte parker, en nydelig promenade langs Kielfjorden og vakre strender litt utenfor byen, langs kysten av Østersjøen. Den andre uken av oppholdet mitt fikk jeg selskap av familien min. Denne uken var det også «Kieler Woche»- en seilregatta og sommerfest som avholdes hvert år den siste uken i juni. Over alt i byen var det matboder, tivoli, konserter og diverse andre arrangementer, og været var strålende. Mann og barn hadde derfor ingen problemer med å få dagene til å gå mens mor mikroskoperte.
To uker går fort, spesielt to så innholdsrike og lærerike uker. Jeg er overbevist om at det har stor verdi å hospitere i utlandet, både for egen lærings del, og for å knytte kontakter til det internasjonale patologimiljøet.
Tusen takk for reisestøtten fra DNP, som gjorde dette oppholdet mulig.
Hilsen Hilde
