Den norske patologforening

2019

Reisebrev fra Boston

Ingvild Koren Lobmaier ved OUS har ved hjelp av DNPs stipendordning tilbrakt sin første overlegepermisjon hos fageliten i sarkomdiagnostikk. Og oppfordrer andre til å følge hennes eksempel: Reis ut!
17. februar 2019

I mars-april 2018 hadde jeg overlegepermisjon for første gang og reiste til Boston for å lære mer om sarkomer. Jeg hadde stått på venteliste hos prof. Fletcher siden juni 2014, så dette var noe jeg hadde gledet meg til lenge.

Avtalen var at jeg skulle være hos Fletcher hele april. Da jeg fant ut at USCAP var bare 14 dager før, spurte jeg Petur Nielsen om jeg kunne komme til ham den siste uka i mars – så jeg slapp å ta turen over dammen to ganger. Det sa han ja til.

Petur Nielsen er patolog med ben- og bløtvevspatologi som hovedområde og han jobber på Mass General – sykehuset der verdens første eter-anestesi ble prøvd ut. Sykehuset er enormt, som alt «over there» og jeg ble introdusert for tallrike kolleger i ulike bygninger. Amerikanerne jobber mye, og arbeidsdager som varte fra 7 til 21 var ikke uvanlig, hverken for overleger eller «residents».

   Kontoret mitt på Mass General.

Kontorer uten vindu og gamle mikroskoper var heller regelen enn unntaket. Men amerikanerne har en effektiv og god utdanning, med akademisk fokus, og det var inspirerende å delta på daglige lunsjmøter, med alt fra «nøttekasus» til obduksjonspresentasjoner av kliniker, radiolog og patolog i skjønn forening!

Det jeg likt best på Mass General var at avdelingen hadde en egen «fløy» til «sign out» - eller gjennomgang, med flere «glassbåser» med små fellesmikroskoper med plass til 3-5 leger, hvor alle faggruppene samlet seg i hver sin bås for å gjennomgå diagnostikken med sine tildelte residents. Her var det kort vei for å spørre kolleger fra andre grupper om råd og hyggelig å sosialt å kunne se på snitt flere sammen. Et eksempel til etterfølgelse.

Etter en uke hos Petur Nielsen gikk turen videre til den andre siden av byen til Brighams and Womens Hospital (BWH) og avdeling for patologi der. At vi klager på trange forhold, lange veier, dårlig luft og ineffektiv logistikk kan man ikke si noe om når man er på et slikt sted…. Fagligheten er på topp, og de hadde fått nytt ventilasjonsanlegg på makro – ingen formalinlukt der – men avdelingen var spredd på flere forskjellige bygg og etasjer – mange av rommene helt uten vinduer eller tilgang til naturlig dagslys.

 Slik sitter LIS på BWH – de var 30!

Også her var det daglige lunsjmøter med spennende foredrag, quiz og prøveforelesninger for potensielle nyansettelser. Prof. Fletcher er sjefen på avdelingen, og konsultasjonene, som er gratis for alle utlendinger, ser han på fra 1630-20/21 mandag til fredag…. Det ble lange dager, med mye spennende diagnostikk. Det var fascinerende å se ham jobbe og praktisk å lære seg hva man skal sende og hva man kan la ligge hjemme. Han har et diagnostisk blikk jeg aldri har sett maken til og en fantastisk hukommelse!

Oppholdet var inspirerende og lærerikt både rent faglig og med tanke på utdanningen – som jo nå er i endring. Og Boston er en fantastisk flott by, som føles liten og vennlig, selv om det er kaldt og forblåst, selv i april.

Jeg har sett min første NHL kamp og vært på historiens kaldeste baseballkamp (2 grader og sludd!), besøkt  Museum of Fine Arts og bodd i et hyggelig studenthus i Savin Hill i tillegg til å ha lært en hel del. Kom dere ut i verden  - det lønner seg! Og takk for bidraget!

Hilsen fra Ingvild