Norsk forening for Molekylærpatologi ble stiftet som en underforening av DNP i 2017 og har nå et halvt hundre medlemmer. På det første ordinære landsmøtet 6.mars i Trondheim var det full sal. Alle bidrag om markører og analyser hadde samme budskap:
Resultaterene må tolkes med forsiktighet og morfologi er en forutsetning. Det siste ble betonetbåde av Sissel Wahl fra St.Olavs og Anders Edsjö fra Sahlgrenska som begge viste illustrasjoner med piler tilbake til mikroskopet.
(Bilde fra Sissel Wahl)
At naturlig aldring medfører tap av (y)kromosom eller mutasjoner i opp mot 10 % av befolkningen gjør at betydningen av funnene kan være usikre. Også etiske og juridiske aspekter ved rapportering av tilfeldige funn og problemer med lite sensitive tester ble diskutert i de faglige bidragene til Sissel Wahl om lungekreft, Randi Hovland og Signe Spetalen om blodsykdommer, og Thomas Berg om MSI og TMB.
Organiseringen i Sverige og Nederland.
Anders Edsjö orienterte om organiseringen av genomisk medisin i Sverige (GMS), et initiativ som er sponset av en rekke ulike institusjoner, men der problemet nettopp er det, at finansieringen er usikker og tidsbegrenset. Edsjö fremhevet langsiktig finansiering som en framtidig utfordring, i tillegg til behov for utdanning av fagfolk, balansen mellom regionale og nasjonale behov og betydningen av forskning på blant annet helseøkonomiske aspekter.
AndersEdsjö
Foredraget fra Winand Dinjens fra Rotterdam kunne tyde på at nederlenderne langt på vei hadde svaret på finansiering og utdanning. Et påslag på 23% på takstene var øremerket utdanning innen molekylærpatologi. Etter inititiv fra fagmiljøene og styrt av den nederlandske patologforeningen var en 2-årig tilleggsutdanning lansert for både leger og ikke leger allerede fra 2013. Utdanningen til Clinical Scientist in Molecular Pathology (CSMP) ble skreddersydd avhengig av hvilket utgangspunkt man hadde og var en forutsetning for å kunne drive molekylærpatologisk diagnostikk. Hele presentasjonen til Dinjens kan du laste ned til høyre.
Winand Dinjens.
Situasjonen i Norge
Årsmøtet gikk systematisk gjennom type analyser og metodikk ved alle de ulike institusjonene i Norge. Next generation sequencing (NGS) er i dag etablert i forskning mange steder og på trappene i diagnostikken, men introduksjon av metoden i diagnostikk gir nye utfordringer mht kvalitetssikring mm. Også kodeverket ble diskutert. DNPs leder Ulla Randen orienterte om arbeidet med nye koder som fortsatt etter mange år er på planleggingsstadiet og som nå igjen er på is i påvente av nye lab-systemer i helse sør-øst. Fortsatt vet man ikke hvordan aktivitet ved patologiavdelingene skal måles i fremtiden, eller hvordan nye avanserte metoder skal finansieres. Et satsingsområde for NfM og DNP fremover vil være blant annet å påpeke forskjeller på opp til 30x i takster for samme metode innen ulike spesialiteter.
Myndigheter og helseregioner må kjenne sin besøkelsestid når det gjelder satsning, ikke minst på utdanning. Uten molekylærpatologisk kompetanse vil genomisk medisin være en saga blott. Styret i NfM har kommet til upløyd mark og gjort en kjempejobb siden organiseringen i 2017, men har et godt stykke igjen! Nå haster det.
Ps.
Se kalenderen for aktuelle mol.pat.møter: Stockholm i mai, Basel i juni. Send patologer og LIS'er avgårde!
Og til slutt en utfordring: hvem blir Norges første CSMP?