Professor Manuel Salto-Tellez fra Center of Excellence ved Queens University i Belfast skulle snakkke om Molecular tissue pathology: NGS and Beyond, men gikk rett på "Beyond" og snakket om digital patologi, kostnader og følgene for opplæring av fremtidens patologer.
Det påfølgende panelet (fra venstre Olav Vintermyr, Elin Richardsen, Hege Russnes, Ståle Sund, Pål Suhrke og Harald Aarset) pekte på at persontilpasset patologi ble forventet av innbyggere og politikere i deres handlingsprogrammer, men at budsjettene mangler. Det ble advart mot et ensidig fokus på metode (med eksempler fra MR og fiberskop som en gang ble ansett eksklusivt), men samtidig påpekt at nettopp fordi metodene krevde utstrakt samarbeid med yrkesgrupper utenom den tradisjonelle patologen, kunne blant annet kvalitetssikring være et problem. Patologene, som leger med sykdomsforståelse, vil i framtiden inngå i multidisiplinære team.
Lisbeth Sviland og Sabine Leh fulgte opp med orienteringer om det nasjonale IKT-prosjektet i digital patologi, godt understøttet av Inger Nina Farstad i salen. 22. mars forventer norske patologer at styret i Nasjonal IKT vil beslutte - og bevilge - overgang fra planleggings- til forberedelsesfasen i digitaliseringsprosjektet. Standardisering er nøkkelen for gjennomføring og vil gi en rekke "spin-offs", for eksempel i spørsmålet om forvaltningen av snitt og blokker, nasjonale nummerserier og serverkapasitet. Prosjektet er unikt i verdenssammenheng i sitt forsøk på å knytte hele landet sammen. Introfilmen om prosjektet har i mellomtiden spredd seg viralt til andre land, som følger progresjonen. Filmen finner du i tidligere nyhet.
At det er behov for en revolusjon ble ikke minst dokumentert av Giske Ursin fra Kreftregisteret, som gledet seg over standardiseringsdebatten og viste til den kommende patologimeldingen. Mens antall krefttilfeller i Norge har økt med 9% har antall kreftrelaterte patologimeldinger økt med 37%! Hvert enkelt krefttilfelle generer stadig flere prøver - og standardisering av parametre samt enkel elektronisk overføring er tvingende nødvendig.
En rekke faglige bidrag, ikke minst fra sterke miljøer i Bergen (CCBio), Oslo og Trondheim, demonstrerte forskning i patologi på sitt beste, med spekter fra bananfluevinger, NOTCH1 og makrofager til mikromiljø, tumorheterogenitet og placentaforandringer ved medfødt hjernesykdom - for å nevne noe. Og mer om forskningspriser følger!
For første gang hadde arrangørene også inkludert posterdiskusjon i møtet. Demonstrasjon av hver enkelt poster foregikk i pausene, tildels med trengsel. På bildet under forklarer Hege Russnes tilhørerne om "mass cytometry assay" og bruken på immunprofilering av lymfeknuter ved brystkreft.
Faglig sett var dette årsmøtet blant de aller beste. Framtidens patologi er i de beste hender!
Og som vanlig i Bergen: en prikkfri ramme rundt tre dager i stilfulle omgivelser, med god mat og vestlandsk vertskap. Årsmøtekomiteen besto av Bjørn Inge Bertelsen, Anna Elisabeth Thunström, Marie Andersland, Elisabeth Wik, Anna Myrmel Sæle og Hilde Kollsete Gjelberg.
