Den norske patologforening

2017

Sertifisering av obduksjonsteknikere

For tredje gang har det vært arrangert kurs for obduksjonsteknikere, igjen med deltagere fra Norge, Sverige og Danmark. Seks kandidater tilbrakte to fulle dager på Lillehammer og lærte om hygiene, etikk, lovgivning og teknikk. Det hele ble avsluttet med en times eksamen.
28. oktober 2017
gruppebilde sertifiseringskurs 2017
Kursdeltakere og arrangører samlet, før eksamen.

Obduksjonstekniker Lars Tomas Lien er en av ildsjelene bak dagens sertifiseringstilbud. På bildet sees han foran på kne, sammen med den andre ildsjelen; Eli-Mathea Skåre  fra Tønsberg.Kurset arrangeres for tredje gang på fire år. At bare seks deltakere møtte, vitner om at yrkesgruppen er liten og eksklusiv.  På bildet over sees også, i bakre rekke fra venstre: Frode Sörli fra Umea, Oddgeir Ris Jacobsen fra Ullevål, OUS, Marta Tober fra Ahus, Marius Dirdal fra Haukeland, Ristomatti Schroederus fra Umeå og Mats Leseth fra rettsmedisin, OUS. Halvveis på kne i fremre rekke til høyre sees patologen Stine Kristoffersen, som underviste hele lørdagen. Ytterst til høyre Christian Hyldager som var med som observatør fra Danmark, med arbeidssted Rigshospitalet i København.

Ordningen fyller fem år til neste år og de første resertifiseringene vil snart bli aktuelle. I den anledning vil ordningen evalueres, både mht sertifiseringskrav, pensum og deltakelse. At sertifisering nå nevnes som et fortrinn ved utlysning av ledige stillinger i det offentlige, slik det er tilfelle ved siste utlysning fra OUS, er et sterkt signal om at sertifisering er veien å gå.

Noen av de nordiske obduksjonseknikerne har deltatt i utdanningstilbudet i Storbritannia, der utdanningen er godt etablert og kravene høye. I Norge er utsiktene til en offentlig godkjent utdanning foreløpig i det uvisse. 

Bekymringer rundt lav obduksjonsfrekvens ga i Norge opphav til ny obduksjonslov fra 2016. Obduksjonsteknikerne er ofte bindeleddet mellom patologen og pårørende eller begravelsebyrå. De fleste steder er det obduksjonsteknikerne som har ansvar for kistenedleggelser og syninger, også der det ikke er obduksjon,  i tillegg til likprotokoll og kjølerom. En god obduksjonstekniker er uvurdelig for et godt resultat av obduksjonen og er en verdifull støtte for legene.  Yrkesgruppen er den eneste i helsevesenet som ennå ikke har et formalisert utdanningsløp. Dette sertifiseringstiltaket bør kunne være en begynnelse.

Takk til arrangører og forelesere for nok et prikkfritt gjennomført kurs 27. og 28. oktober.