Sigvald B. Refsum d.y. 1930 - 2016

Landets siste prosektor er gått bort. Sigvald B. Refsum var i mange år en sentral skikkelse i undervisnings og forskningssammenheng på Rikshospitalet. Senere var han sentral i ledelsen av daværende Laboratorium for patologi A/S og var i teten med utvikling av miljøvennlige arbeidsforhold der. Helt til han gikk av var han aktiv deltaker på patologforeningens årsmøter med meningssterke ytringer og innlegg, men også med forskningsbidrag. Flere av hans tidligere kolleger har forfattet hans memorandum.
Sigvald B Refsum
Sigvald B Refsum

Sigvald B. Refsum d.y. in memoriam

Med Sigvald B. Refsum dy er en av landets siste prosektorer gått bort. Han ble født i Arendal 07081930 og  døde 30 01 2016. Etter endt medisinstudium i Oslo i 1957 og en kort periode med kirurgi, startet han på begynnelsen av 1960-tallet som assistentlege ved Institutt for Generell og Eksperimentell Patologi på Rikshospitalet under professor Leif Kreybergs ledelse. Her begynte han sin forskning innen cellekinetikk i samarbeid med Olav Hilmar Iversen, og på den tiden var dette instituttet blant de førende innen cellepopulasjonskinetikk og vekstregulering i Europa. Sammen med prof. Peter Berdal på Øre-Nese-Hals avdelingen på Rikshospitalet gjorde han grunnleggende funn vedrørende celletap i ondartede svulster hos mennesker. Dette var inntil da et helt ukjent område, og Refsum kunne vise at over 90 % av nydannete celler i kreftsvulster i strupen gikk tapt fordi de var ikke levedyktige. Men fordi celleveksten allikevel var større enn tapet, vokste svulstene og spredde seg, men langsomt. Dette ble publisert i 1967 i European Journal of Cancer. Blant annet på grunn av at dette var noe helt nytt og svært kontroversielt, ble ikke denne forskningen ført videre.

 I dag er celletap i svulster en viktig del av kreftforskningen, og man vet at mye av tapet skyldes programmert celledød (apoptose), et begrep som den gang var ukjent. Sigvald var nysgjerrig av natur og fortsatte sin forskning innen cellekinetikk gjennom hele sin universitetsperiode, og var en sentral person i de årlige møtene til The European Study Group for Cell Proliferation (ESGCP).

Sigvald var svært hjelpsom og arbeidsom, og kombinert med sine betydelige kunnskaper ble han en viktig veileder og støtte for både forskningsstipendiater og assistentleger ved Avdeling for Patologi på Rikshospitalet. Han var genuint interessert i faget, og døren var alltid åpen hos Sigvald når man trengte råd og hjelp, noe yngre leger satte stor pris på. Han var tilknyttet Universitet i Oslo som lærer i prosektorstilling, en posisjon han hadde til han sluttet i 1998. Han var i en lengre periode undervisningsleder ved Institutt for Patologi, og han var i mange år styremedlem i Forskerforbundet som han også ledet i en periode. I tillegg var han medlem av fakultetsstyret ved det Medisinske fakultet i flere perioder. Han var sammen med kolleger aktivt med å bygge opp landets første private patologilaboratorium, A/S Laboratorium for Patologi.

 Sigvald var rett frem og hadde klare meninger. Han var ikke redd for å si fra når han var overbevist om noe, og han gikk aldri krokveier. Rundt ham ble det alltid ivrig diskusjon, og det var noe som vi som kjente han satte stor pris på. Våre tanker går i dag til hans nærmeste familie.

Ying Chen
Ole Petter F.Clausen
Tor Jac Eide
Ole Didrik Lærum