Den norske patologforening

2016

Reisebrev fra ICDS 2015

Med støtte fra DNP deltok Ann-Christin Røberg Beitnes på kongress i Praha. Ann Christin vant DNPs posterpris i 2015.Vi gjengir reisebrevet her og minner om at søknadsfristen for DNPs forskningsstipend i 2016 ennå ikke er gått ut. Hennes kommentarer rundt nødvendigheten av godt orientert materiale for diagnostikk er vel et problem de fleste kjenner seg igjen i?
14. januar 2016

Reisebrev – 16th International Coeliac Disease Symposium 2015
fra Ann-Christin Rødberg Beitnes 

Søndag 21. juni 2015 satt jeg forventningsfull på flyet til Praha, Tsjekkia, hvor jeg skulle delta på ”16th International Coeliac Disease Symposium” (ICDS) 2015 for å presentere poster med tittel ”Symptoms and Mucosal Changes stable during rapid increase of paediatric coeliac disease in Norway”. Dette er resultater fra et kvalitetssikringsarbeid basert på data fra interne kvalitetsregistre ved Akershus universitetssykehus (Ahus), Oslo universitetssykehus (OUS)-Ullevål og Sykehuset Østfold Fredrikstad (SØF) som jeg fordypet meg i da jeg var ansatt som LIS i D-stilling ved Avdeling for patologi, Ahus. Alle nye tilfeller av cøliaki hos barn < 15 år i periodene 2000-2002 og 2008-2010 ble gjennomgått med tanke på eventuelle endringer i forekomst, symptombilde, samt histologifunn på Ahus (se abstract).

 ICDS 2015 er kanskje ikke det symposiet flest patologer velger å reise på. Kontakt med klinikere og forskere ved deltakelse på et arrangement som dette er imidlertid en god anledning for en patolog til å holde seg oppdatert innen diagnostikk og behandling. Med bakgrunn innen pediatri og Ph.D. på ”Antigen-Presenting Cells in Celiac Disease” fra Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin (Ludvig Sollids gruppe) og Avdeling for patologi, Rikshospitalet, er cøliaki dessuten et særskilt interesseområde for meg. Jeg fikk hyggelig reisefølge i barnelege Ketil Størdal som jeg tidligere har jobbet sammen med på Barneavdelingen i Fredrikstad (sisteforfatter på abstractet/posteren), samt tidligere kollegaer fra stipendiattiden på Rikshospitalet.

Symposiet ble arrangert på Clarion Congress Hotel Prague og varte fra mandag morgen til lunsjtid onsdag, og det gikk flere parallelle sesjoner både for forskere, klinikere og pasienter. Det var et tettpakket program fra morgen til kveld. Jeg deltok mest på den forskerrettede delen, men det var også interessante foredrag på klinikersiden. Norge var representert med flere foredrag fra blant annet L.M. Sollid (”B cells and celiac disease”) og K. Lundin (”Non celiac gluten sensitivity”).

Fra en kommende patologs ståsted var det ikke til å unngå å legge merke til at det var stort fokus på diagnostikken av cøliaki med modifisert Marsh-Oberhubers gradering. Det ble bemerket at det av patologer blir gjort mye dårlig diagnostikk av cøliaki fordi de blant annet ikke er gode nok til å tolke orienteringen av duodenalbiopsiene. Problematikken rundt dårlig orienterte biopsier ble nevnt i flere av innleggene. Dette kunne føles som ufortjent kritikk, men jeg har dessverre selv også erfart at nettopp dette vanskeliggjør diagnostikken og er i mange tilfeller villedende. Godt orienterte biopsier med god morfologi er en forutsetning for tilfredsstillende diagnostikk av cøliaki. Sett i lys i av at cøliakidiagnostikk i utgangspunktet kan være vanskelig, ble det videre diskutert rundt validiteten av kontrollbiopsier tatt av cøliakipasienter på et glutenfritt kosthold.

De senere år kan som kjent blodprøver med testing av endomysium antistoffer (EMA) og antistoffer mot vevstransglutaminase (tTG) erstatte biopsitaking, men for å kunne sette diagnosen cøliaki med blodprøver alene er verdiene høye nok hos kun 10-30% av barna som blir testet for dette. Nødvendigheten av gransking av duodenale biopsier er altså fortsatt til stede innen cøliakidiagnostikken for de som er redd for at en blodprøve vil erstatte patologene, og blodprøvene må heller sees på som en hjelp i diagnostikken. Anbefalingene fra en av foreleserne (patologen J.A. Murray) angående biopsitaking var to biopsier fra bulbus duodeni og fire biopsier fra lenger distalt i duodenum. Dette var imidlertid omdiskutert, og han trodde selv at separate biopsier fra bulbus ikke ville være nødvendig på sikt, selv om flere studier viser at forandringene kan forekomme kun i bulbus duodeni. Poenget hans var snarere at det må tas flere biopsier fordi forandringer forenlig med cøliaki kan forekomme flekkvis i slimhinnen og følgelig vises i bare en eller noen få av biopsiene.

Høydepunktet for min del var nok at selveste Michael N. Marsh, ofte sitert som ”the Godfather of Celiac Morphology”, stilte med en poster. Det var altså han som publiserte Marsh klassifisering i Gastroenterology 1992. Jeg fikk dessverre ikke snakket med ham, men posteren så jeg spredt rundt i separate A4 ark. Jeg har alltid beundret hans arbeid, så jeg var litt skuffet over posterens fremtoning, men det var for all del interessant lesing. Han kritiserer den modifiserte Marsh-Oberhuber graderingen fordi han er uenig i hvordan Oberhuber har subklassifisert Marsh grad III i undergruppene Marsh IIIa, b, c. Ved bruk av scanning elektronmikroskopi (SEM) demonstrerte Marsh at Oberhuber´s inndeling i undergruppene Marsh IIIa, b og c er feiltolkninger av en flat mucosa, og subklassifiseringen har følgelig ingen diagnostisk eller prognostisk verdi. Marsh forbarmer seg dessuten over patologene som har latt seg villede og brukt denne klassifiseringen i så mange år.

Av sosiale events deltok jeg på en kanalbåttur kvelden før hjemreise. Det spennende med slike sammenkomster er at man får muligheten til å treffe mange av foreleserne og kanskje få svar på det man ikke får spurt om under selve symposiet. For min del ble det noen interessante faglige samtaler rundt resultatene presentert på posteren min angående den stigende forekomsten av cøliaki hos barn. Ellers var det litt tid til å få sett litt av Praha etter lunsj den siste dagen før flyet gikk på ettermiddagen 24. juni.

Tilbake til Norge og hverdagen på Avdeling for patologi på Ahus skal jeg nå utvide repertoaret fra duodenum til litt mer av kroppen – så jeg til slutt blir ferdig spesialist i patologi. Det blir selvfølgelig også ferdigstillelse av dette cøliakiarbeidet (forhåpentligvis med en artikkelpublisering i nær fremtid) som har vært en fin, spennende og innholdsrik reise. Ikke minst var det en vitamininnsprøyting å motta posterpris på Årsmøtet i Den Norske Patologforening (DNP) 2015. Til slutt vil jeg rette en stor takk til DNP for at jeg som LIS fikk muligheten til å reise til ICDS 2015 i Praha med stort faglig utbytte og for å presentere vårt cøliakiarbeid internasjonalt.

PS! Neste ICDS er den 8.-10. september 2017 i New Delhi, India.