Pre-diagnostisk kvalitetssikring i patologi - et prisverdig tiltak

syntes Pasientsikkerhetskonferansen, som kåret Hanne Kähler til årets vinner av pasientsikkerhetsprisen 2015. Med øvre kostnadsramme på 50 millioner og gevinst på 50 000 blir prisen bare en dråpe i havet. Likevel må man håpe at dette fokus på patologi vil bedre ressursene og få ballen til å rulle. Teknikken fins! Kähler påpeker den manglende investering i selv de enkleste sikkerhetsrutiner ved patologiavdelingene. Idag skjer all ID-overføring manuelt og feiltasting er viktig kilde til forbytting. Vinneren foreslår elektronisk overføring av pasient-ID, med barkodemerking av prøveglass, noe som for lengst er en selvfølge i andre laboratoriesystemer. Hanne Kähler er kjent for patologene gjennom sitt tidligere arbeid i Dako og Roche og er nå ansatt som kvalitetskoordinator ved Avdeling for patologi på OUS. (foto fra Dagens Medisin)

Vi kjenner alle situasjonen. Prøven under mikroskopet stemmer ikke med det som er opplyst på remissen. En forveksling har skjedd. 
I motsetning til hva allmennheten tror, er driften ved patologiavdelingene stort sett basert på manuelle rutiner og IT-teknologien glimrer (med få unntak) med sitt fravær etter at biopsien er tatt. Det hjelper ikke mye med ID-merking av pasient hvis personnummeret på prøveglasset tastes inn feil ved ankomst på avdelingen. En barkodemerking av ID kan også muliggjøre sporingssystemer av prøveforløp internt. Kählers forslag forutsetter elektronisk rekvirering, noe som også åpner for andre sikkerhetstiltak. Hvorfor flytter vi for eksempel små, skjøre biopsier mellom glass og brikett istedet for å få kliniker til selv å legge prøvene rett i ID-merket brikett på det sted der prøven tas? Risikoen for forbytting, forurensing og tap av vev potensieres med antall arbeidsprossesser!

Hanne Kähler gir en treffende situasjonsbeskrivelse i sin prissøknad om hvordan patologi henger etter i teknologiutviklingen: Det brukes mange ressurser på teknologi og avansert utstyr ved flere av de avdelinger som inngår i kreftutredning, men det har vært lite fokus på patologi. Avdelingene for patologi (Afp) er helt essensielle for differensiering og sub-klassifisering av krefttype, for å kunne stille diagnose, prognose og velge behandling. Afp er komplekse med mange manuelle prosesser og derav betydelig risiko for feil. Feilmerking, forbytting og for sene svartider er en vesentlig årsak til pasientskade relatert til fagområdet patologi. Hun påpeker videre at patologiavdelingene ligger langt etter de øvrige laboratoriefag i utvikling og at helseforetakene prioriterer å bytte ut eksisterende teknologi med nytt, fremfor å innføre ny teknologi. Prissøknaden er tankevekkende lesing og kan lastes ned i sin helhet fra kolonnen til høyre. Mer om prisutdelingen kan du finne bla.i Dagens Medisin.

Elektronisk rekvirering og prediagnostisk automatisering er tidligere etterlyst fra DNP,  blant annet i strategidokument og på Stortinget. Helseministeren har varslet tiltak innen IKT-helse, blant annet gjennom det nye e-Helse direktoratet. Vi tipser herved om at patologiavdelingene egner seg som start-objekt - det vil bli lagt merke til!