Ole Scott Knudsen ble født i Glomfjord i 1922. Hans far, Ole Christian Knudsen var også lege, blant annet distriktslege på Meløy utenfor Glomfjord, i Bodø og i Oslo, før han endte som stadsfysikus i Drammen. Etter artium på Oslo Katedralskole, begynte Ole Scott Knudsen å studere medisin i 1942. Som student ble han arrestert sammen med de andre på universitetet i sentrum av Oslo i desember 1943 og internert i Stavern, før frakten til Tyskland. Scott Knudsen havnet i konsentrasjonsleiren Buchenwald, hvor det var flere andre medisinere, og kom tilbake via Sverige da krigen var slutt.
Krigsfangenskapet preget ham for livet og det tok mange år før han snakket om sine opplevelser, men det var der han tok sin livs beslutning om å vie sitt liv til å arbeide. Scott Knudsen var ikke typen for følelsesladete eller pompøse utsagn om å gjøre godt eller lignende, han ville være til nytte, rett og slett.
Da han kom tilbake, traff han igjen sin barndoms kjæreste, Ellen Johanne Koch, og giftet seg med henne i 1949. De fikk fire barn. Etter to år på Elverum sykehus og et år på Nordfjoreid, flyttet familien til Bodø, der de ble til 1960. Som godkjent spesialist i kirurgi flyttet han med familien og fire barn til Oslo. Etter 2 mnd på Sophies Minde, ble han ansatt ved Radiumhospitalet, der han arbeidet som kirurg i tre år, fra 1961 til 1964. I 1965 begynte han som assistentlege ved avdeling for patologi, ble godkjent spesialist i 1970 og fortsatte som overlege ved avdelingen fram til han gikk av for aldersgrensen i 1992.
Scott Knudsen hadde aldri noen interesse av å posisjonere seg eller av prestisje og publiserte aldri egne arbeider, selv om han hadde særlige interessefelt som for eksempel mammapatologi. Han var diagnostikeren som brant for sitt arbeid og tilbrakte det meste av sin våkne tid bak mikroskopet.
Privat var Scott Knudsen interessert i det meste. Han var sportsentusiast med utrolige kunnskaper om rundetider i skøytesporten fra de fleste mesterskap som var avholdt fram til 60-årene, naturelsker og ivrig turgåer, med langturer både til fots og på ski (helt til arbeidet tok all tid), litteraturelsker, intenst samfunns- og politisk engasjert og orientert til det siste. Norske aviser var for magre og han abonnerte på flere utenlandske tidsskrifter for å holde seg oppdatert om verdens gang.
Scott Knudsen var alltid frisk, med unntak av en plagsom hjerteflimmer gjennom de siste 20 år og på slutten tålte han ikke mye fysiske påkjenninger. Det siste halvannet året tilbrakte han på Fagerborghjemmet. Han var klinkende klar i hodet og engasjert til det siste, med høye tidsskriftbunker også på pleiehjemmet. For de gamle i fellestuen arrangerte han hjernegymnastikk og quizer og var like positiv og vitaliserende for sine omgivelser som han alltid har vært.
Han avsluttet sitt liv som lege med å donere sitt legeme til anatomisk institutt.
Takk til datteren Marianne Koch Knudsen for bilde og opplysninger!
På vegne av gamle kolleger fra DNR; G. Cecilie Alfsen.
PS. Rett etter publiseringen av denne nekrologen kom en kronikk i Uniforum 11/2013, skrevet av Bjørn Øgaard. De som vil lese mer om studentarrestasjonene, som Ole Scott Knudsen var en del av, kan finne kronikken her.