Utdanningsstillinger etterlyses!

Flaskehalsen i patologi har vært varslet lenge. Med en årlig økning av prøvetall på 3 % varslet legeforeningen i sitt policydokument fra 2009 behov for en økning av antall patologer med 60 % fram til 2017. Antall utdanningsstillinger måtte økes med 11% per år over fem år for at behovet på 117 nye utdanningsstillinger innen 2017 skulle fylles. Fra 2007 til 2011 økte antall utdanningsstillinger med én, fra 69 til 70 (!).
DNPs statistikk fra 2011 forteller om ialt 216 spesialistårsverk ved de 17 patologiavdelingene, men en arbeidsmengde som tilsvarer 340* ut fra antall diagnostiske celle- og vevsprøver i landet som helhet, dvs før bl.a. spesialundersøkelser, punksjoner og obduksjoner er medregnet.

Tidligere dokumenter i DNPs arkiv viser samme triste historie, enten det er nasjonale kreftplaner eller våre egne dokumenter. Eide og Gundersen undersøkte i 1996 situasjonen to år etter Aase-utvalget og fant den gang en manko på 20 årsverk. At underbemanningen seksten år senere er mer enn seks-doblet, vitner om at  det som nedfelles i skrift ikke tas alvorlig uten kontinuerlig krisemaksimering, eller før det smeller - og kolliderer med løfter fra politikere uten realitetsorientering.

At vi bryter våre faglige retningslinjer for svartider med flere uker, er kritisk , men ikke uventet. Kanskje vi nå kan håpe at det tørkes støv av tidligere anbefalinger?

PS. Når de nye hjemlene nå snart strømmer på: HUSK PENGER!  Det hjelper ikke med stillinger hvis vi ikke kan tilby lønn....

 

Nettredaktøren.

 

*I beregningen av arbeidsmengden inngår også prøvetallene fra de to private patologiavdelingene, som tradisjonelt har basert seg på konsulent-tjenester fra spesialister i offentlige stillinger eller pensjonister, og som ikke har utdanningsstillinger.