Kollega Barbara Karwinska er død.



For en del tid tilbake mottok vi det sørgelige budskap at vår kollega, overlege dr. med. Barabara Karwinski, var gått bort i en alder av 57 år. For patologer utenfor Bergen er Barbara blant annet kjent for sin doktoravhandling fra 1995 om obduksjoner. Avhandlingen vakte stor oppmerksomhet, med oppslag på 1. side i Aftenposten og telefonstorm til patologen. Einar Svendsen har skrevet nekrolog.
Barbara Karwinski

For en del tid tilbake mottok vi det sørgelige budskap at vår kollega, overlege dr. med. Barabara Karwinski, var gått bort i en alder av 57 år.

Barbara var født i Krakow i Polen. Hun fikk sin legeutdannelse ved Universitetet i Katowice med Statsexamen i 1978. Hun tok sin sykehusturnus i universitetets sykehus i Katowice-Ligota, Polen. Fra 1979 til 1981 var hun stipendiat ved Avdeling for Biologi og Parasitologi  og ass.lege ved medisinsk avdeling , samme sykehus.

Under omveltningene med voldsom uro i Polen i begynnelsen av 1980-årene valgte hun sammen med sin mann og kollega Withold Karwinski å forlate Polen  og  de kom til Norge sommeren 1981.

Hennes første kontakt med norsk helsevesen var ved Rønvik Sykehus (nå Nordlands psykiatriske sykehus) i Bodø hvor hun var assistentlege fra september til november 1981. Fra januar til august 1982 var hun ansatt ved Vardø sykehus, og hun gjorde distriksturnus i Sør-Varanger kommune i 1983. I 1984 gikk hun på tilleggskurs i Oslo og fikk norsk autorisasjon i 1984.

Barbara kom til Avdeling for patologi, Gades institutt sommeren 1984. Hun fikk sin spesialistutdannelse i patologi ved Gades institutt, avbrutt av en periode på 1.5 år hvor hun var vit.ass. ved samme institutt (1989-1990). Hun fikk sin spesialitet i patologi i 1991. I 1991 – 1992 var hun kst.overlege i patologi  og 1992-1994 hadde hun D-stilling som ass.lege som ble benyttet til fordypning og videreutdannelse i klinisk cytologi. I 1.5 år av denne tiden oppholdt hun seg ved Department of cytology, State of Washington University, Harborview Hospital i Seattle.  Fra 1994 var hun overlege i patologi ved Gades institutt og i 1995 tiltrådte hun som seksjonsoverlege i cytologi og etterfulgte professor Elsa Skaarland i denne stillingen etter hennes tragiske og altfor tidlige bortgang.

 Barbara interesserte seg også for forskning og gjorde en stor innsats for obduksjonspatologien ved at hun utnyttet det rikholdige obduksjonsmaterialet ved Gades institutt på en forbildlig måte. Hun belyste både cancer og hjerte-karsykdommer i dette obduksjonsmaterialet som omfattet 21 500 sykehusobduksjoner fra perioden 1960-1984.  Hun nedla et enormt stykke arbeide ved å punche de viktigste data fra disse obduksjonene inn på datafiler  som muliggjorde statistiske analyser. Særlig hennes arbeider på lungeemboli vakte oppsikt og hennes dr.avhandling fra 1995, ”The significance of autopsy in modern medicine. A study from Western Norway”, ble omtalt på førstesiden i Aftenposten. Hun ble i den forbindelse nedringt av journalister som til slutt nærmest ble en ”belastning” for henne.

Forskningen fulgte hun dog ikke i noen vesentlig grad opp, hun konsentrerte seg  i fortsettelsen mest om den kliniske cytologien som hun gikk svært oppi, og hun ytet store bidrag til cytologimiljøet på Gades institutt.

Barbara sluttet i sin stilling ved Gades institutt i 2004, og fulgte sin mann som hadde fått stilling som kirurg i Emiratene. Hun var patolog i Abu Dabi og døde i denne byen av brystkreft ved påsketider 2011. Vi har fått vite at hun er begravet i hjembyen Krakow i Pole.

Vi, hennes kolleger ved Gades institutt, minnes henne med ærbødighet og respekt. Barbara hadde et stille, behagelig og tillitsvekkende vesen. Hun snakket ofte om sine to barn, Hanna og Peter som gikk på engelsk skole i Bergen. De fikk med seg sitt morsmål, polsk, hjemme, og lærte norsk blant venner. De lærte tre språk i oppveksten som de behersket allerede i barneårene.

Ved hennes bortgang går tankene våre til hennes familie.