1. Beskrivelse av faget
a. Definisjon
Spesialiteten fordøyelsessykdommer omfatter forebyggelse, diagnostikk, medisinsk og endoskopisk behandling, oppfølging, kvalitetssikring, undervisning og fagutvikling når det gjelder alle sykdommer i spiserøret, magesekk, tarm, bukspyttkjertel, lever og galleveier.
Spesialisten forventes å være kvalifisert til å drive spesialistpraksis utenfor sykehus og til å ivareta fagområdet ved lokal-sykehus, samt til å lede en gastroenterologisk avdeling ved et slikt sykehus. Spesialistutdanningen omfatter definerte krav til omfang og type av klinisk tjeneste, nivå av erfaring, konkrete ferdigheter, samt teoretisk skolering.
b. Spesialitetens funksjon og virkeområde
Spesialiteten har ansvaret for forebyggelse, diagnostikk, medisinsk og endoskopisk behandling, oppfølging, kvalitetssikring, fagutvikling og undervisning når det gjelder fordøyelsessykdommene. Endoskopisk diagnostikk og terapi utgjør i dag en vesentlig del av spesialitetens oppgaver. De viktigste sykdomsgruppene er funksjonelle mave-tarmsykdommer, gastroøsofagal reflukssykdom, mavesårsykdommen, tynntarmssykdommer, inflammatorisk tarmsykdom, pankreatitt, akutt og kronisk leversykdom, galleveissykdom og tumorsykdommer i fordøyelsesorganene. Virkeområdet omfatter også tilstander som kan være livstruende som gastrointestinal blødning, alvorlig inflammatorisk tarmsykdom, infeksjon i gallegangene og leversvikt.
c. Fagets plass/nivå i helsetjenesten
Spesialiteten er en indremedisinsk grenspesialitet og spesialisten må være spesialist i indremedisin. Spesialiteten kan utøves både utenfor og innenfor institusjonshelsetjenesten. Det finnes gastroenterologiske seksjoner eller spesialavdelinger og spesialisten kan således bli tildelt administrative oppgaver. Spesialiteten har ansvar for spisskompetansen når det gjelder fordøyelsessykdommen i forhold til såvel indremedisin som allmennpraksis. Spesialiteten har dessuten sammen med den tilsvarende kirurgiske grenspesialiteten, ansvaret for den diagnostiske og terapeutiske endoskopiske virksomhet innen fagområdet.
2. Læringsmål for spesialistutdanningen i fordøyelsessykdommer
a. Krav til kunnskaper
Kunne beskrive og forklare fordøyelsesorganenes oppbygging og funksjon (fysiologi) inklusiv mikrobiologi og immunologi. Ha innsikt i farmakologi og medikamenters innvirkning på fordøyelsesorganene. Kunne fordøyelsessykdommenes etiologi, patofysiologi, patologi, klinikk, diagnostikk, medisinske behandling, oppfølging og forebyggelse. Kunne gjøre rede for de kirurgiske behandlingsalternativene ved fordøyelsessykdommene hva gjelder metode, indikasjon, resultater og komplikasjoner. Ha kjennskap til fordøyelsessykdommenes sosioøkonomiske konsekvenser og betydningen av forhold knyttet til oppvekst, livssituasjon og livsstil for disse sykdommenes kliniske manifestasjon og forløp.
b. Krav til ferdigheter
Beherske administrasjonen av utredning, behandling, oppfølging og forebyggelse av fordøyelsessykdommene. Beherske gjennomføringen av en klinisk undersøkelse og vurdering av en pasient med fordøyelsessykdom og ha kunnskap om indikasjonsstilling, resultater, komplikasjonsrisiko og oppfølgingsprosedyrer for alle vanlig benyttede diagnostiske og terapeutiske metoder innen faget (anført nedenfor).
- Beherske (kunne utføre selvstendig):
- øvre endoscopi inklusive biopsi
- rectoscopi med stivt scop inklusive biopsi
- colonoscopi inklusive biopsi
- ERCP
- polyppectomi
- injeksjonsbehandling av øsofagusvaricer
- injeksjonsbehandling og diatermibehandling av blødningskilde i g.i. tractus
- ballongdilatasjon av stenose i øsofagus
- leverbiopsi
- ascitestapning
- Ha kunnskap om og ha bivånt/vært med på:
- papillotomi og stenekstraksjon
- knusing av sten i choledochus
- innle ggelse av sten i galleveier eller pankreasgang
- pH måling i ventrikkel/øsofagus
- ventrikkel eller pankreassekresjonsundersøkelse
- undersøkelse av trykk/motilitet i øsofagus
- ultralydundersøkelse av abdominalorganene
3. Gjennomføringsplan for utdanningen
a. Hovedutdanningen
Utdanningen skal omfatte klinisk tjeneste og opplæring i praktiske ferdigheter og teoretisk utdanning ved en godkjent utdanningsavdeling. Utdanningen skal være en bevist prosess styrt av avdelingens utdanningsutvalg, veileder og en individuell skriftlig utdanningsplan.
Veileder skal være utnevnt senest 2 uker etter tiltredelse. Veileder skal påse at en skriftlig utdanningsplan for kandidaten utarbeides, gjøres kjent for andre og ajourføres ved jevne mellomrom. Veileder skal ellers være utdanningskandidatens samtalepartner, rådgiver og advokat og skal bidra til å gjennomføre og koordinere utdanningen i henhold til utdanningsplanen. Holdninger og etikk bør være prioriterte temaer i veiledningsprosessen. Veileder skal også formidle tilbakemelding til kandidaten fra avdelingens øvrige leger. Kommunikasjonen mellom utdanningskandidat og veileder bør sikres via avtale og helst regelmessige møter.
Den kliniske virksomheten ved avdelingen bør omfatte systematisk møtevirksomhet med andre fagområder, f.eks. kirurgi og patologi.
Den endoskopiske utdanningen bør starte med en periode som tilskuer. Tilegnelsen av tekniske ferdigheter må skje under betryggende overvåkning av en erfaren endoscopør. Det er naturlig å starte skoleringen med gastroscopi. Det bør ikke startes med terapeutiske prosedyrer før basisundersøkelsen beherskes. Før man begynner med ERCP, må gastroscopi beherskes.
Utdanningen i praktiske ferdigheter skal dokumenteres ved hjelp av prosedyrelister og det anbefales laget sjekkliste for at kandidat og veileder i fellesskap bedre skal kunne følge progresjonen i utdanningsprosessen.
Den teoretiske utdanningen skal skje via selvstudier, internundervisning og deltakelse på kurs. Internundervisningen ved avdelingen skal omfatte minst 2 timer pr. uke i 35 uker pr. år, og minst halvparten av denne tiden skal være viet gastroenterologiske problemstillinger. Internundervisningen bør spenne over basalfagene relatert til fordøyelsesorganene, fordøyelsessykdommenes etiologi, patogenese, klinikk, diagnostikk, behandling, oppfølging og forebyggelse, litteraturgjennomgåelse, forskning, statistikk og administrative problemstillinger. Utdanningskandidaten forutsettes å delta aktivt selv med innlegg. Det er en forutsetning for læreverdiene av internundervisningen at alle ansatte ved avdelingen deltar.
Utdanningskandidaten bør erverve seg innsikt i forskning under utdanningen og bør stimuleres til og forholdene bør legges til rette for, aktiv deltakelse i forskningsprosjekter og publisering. Utdanningskandidaten bør stimuleres til å få veiledning i å holde foredrag på lokalt, nasjonalt og eventuelt internasjonalt nivå.
Utdanningskandidaten bør delta i undervisningen av medisinske studenter.
b. Kursutdanningen
Kursutdanningen skal sikte dels mot basalfagene knyttet til fordøyelsesorganene og dels mot fordøyelsessykdommenes etiologi, patogenese, diagnostikk, behandling, oppfølging og forbyggelse, som et utdypende supplement til internundervisningen ved utdanningsavdelingene. Et obligatorisk kurs i abdominell ultrasonografi skal gi utdanningskandidatene en tilstrekkelig bakgrunn til å vurdere undersøkelsesmetodens muligheter og begrensninger, og dessuten tjene som en basis for den prosess som er nødvendig for å tilegne seg metoden rent praktisk.
c. Sideutdanningen
Det foreligger ingen krav til sideutdanning.
d. Litteratur
Den teoretiske utdanningen bør også baseres på de siste utgavene av de mest kjente engelskspråklige lærebøkene i gastroenterologi, hepatologi og endoscopi, f.eks. henholdsvis Schleisinger & Fordtran, Sheila Sherlock og Cotton & Williams.
I tillegg anbefales oppdaterte oversiktsartikler i de mest kjente gastroenterologiske tidsskriftene, f.eks. Scandinavian Journal of Gastroenterology, Gut, Gastroenterology, Digestive Diseases and Science, European Journal of Gastroenterology and Hepatology, Journal of Hepatology, Current opinion in Gastroenetrology og Digestion.
De nevnte tidsskriftene bør i tillegg til The Lancet, British Journal of Medicine og New England Journal of Medicine, finnes i sykehusbiblioteket ved alle godkjente utdanningsavdelinger.
e. Evaluering
Den viktigste vurderingen av kandidaten underveis i utdanningen skal være den løpende vurdering som formidles av veileder på grunnlag av aktiv kommunikasjon med de som har kontakt med utdanningskandidaten til daglig. Denne vurderingen skal omfatte teoretiske kunnskaper, tekniske ferdigheter, holdninger og evne til å omgås pasienter og medarbeidere. Den avsluttende vurderingen ved avdelingen kan gjøres skriftlig, men skal ikke gjøres kjent for en tredjeperson, og skal fullt ut være utdanningskandidatens eiendom. De obligatoriske kursene skal avsluttes med en skriftlig kursprøve.
Vurderingen av utdanningsavdelingen skal dels baseres på de årlige rapportene og dels på besøk av spesialitetskomiteen/komitemedlemmer ved avdelingene. Det er dessuten en målsetting å sørge for at utdanningskandidatens vurdering av utdanningsavdelingen blir en del av kvalitetssikringen av utdanningen.