1. Beskrivelse av faget
1.1. Definisjon
Nevrokirurgi omfatter undersøkelse, vurdering og behandling av skader, sykdommer og medfødte misdannelser i nervesystemet og dets omsluttende hinner og benstrukturer, samt degenerative sykdommer og skader i spinalkanalen hvor operative inngrep kan bli aktuelle.
1.2. Kvalitetssikring og nasjonal standard
Utdanningen foregår ved de nevrokirurgiske avdelingene ved de fem regionsykehusene. Alle avdelingene har universitetstilknytning med undervisning og forskning.
Utdanningen i nevrokirurgi omfatter:
- utdanning i nevrokirurgi med krav til operasjonsliste
- utdanning i nevrologi
- kursutdanning
Utdanningen er lagt opp slik at leger under spesialisering skal få en fullstendig og likeverdig utdanning i nevrokirurgi ved hver av de fem avdelingene.
Når det gjelder alle formelt vedtatte krav i spesialistutdanningen, henvises det til generelle og spesielle spesialistregler på www.legeforeningen.no.
1.3. Spesialitetens funksjon og virkeområde
De største arbeidsområdene er hode-, nakke- og ryggskader, intrakraniale og intraspinale svulster, hjernehinneblødninger, hydrocephalus, medfødte misdannelser, infeksjoner, degenerative sykdommer i nakke og rygg og funksjonell kirurgi mot epilepsi, smerter, spasmer og tremor.
Hjernen er det bestemmende organ for bevissthet, kognitive funksjoner, emosjoner, sanseopplevelse og bevegelse. Hjernen og ryggmargen regenererer dårlig etter skade. Dette medfører at nevrokirurgen arbeider med alvorlige tilstander som ofte krever øyeblikkelig utredning, behandling og intensiv overvåkning. Det er derfor nødvendig med høy beredskap og høyt spesialisert personell på en nevrokirurgisk avdeling.
Nevrokirurgen er i sin daglige virksomhet helt avhengig av et nært samarbeid med spesialister i nevroradiologi og nevroanestesi.
Nevrokirurgi har videre nær kontakt med fagene nevrologi, klinisk nevrofysiologi, onkologi, nevropatologi, ortopedi, pediatri, kjevekirurgi, plastisk kirurgi, øre-nese-hals, øye, endokrinologi, fysikalsk medisin og rehabilitering.
1.4. Fagets plass/nivå i helsetjenesten
Nevrokirurgiske avdelinger finnes i dag ved de fem regionsykehusene, og funksjonen er en kombinasjon av annen- og tredje-linje-tjeneste.
Nevrokirurgi drives i all hovedsak ved de nevrokirurgiske avdelinger. Leger under spesialisering må derfor i praksis ta sikte på å kvalifisere seg til en fast stilling ved en nevrokirurgisk avdeling.
Da alle de nevrokirurgiske avdelingene er universitetsavdelinger, bør legen, for å tilfredsstille universitetskravene og for å øke sine sjanser til en fast stilling, være innstilt på å gjøre det arbeidet som en doktorgrad krever.
2. Læringsmål for spesialistutdanning i nevrokirurgi
2.1. Generelle læringsmål
Overordnet mål for spesialistutdanningen i nevrokirurgi er å sikre en bredde av kunnskaper og ferdigheter og kvalitet som er nødvendig for å oppfylle de krav til kompetanse, som stilles til utøvende spesialister ved en nevrokirurgisk avdeling.
Minimumskravene til spesialiteten er ikke nødvendigvis tilstrekkelig til å gå i overlegestilling med selvstendig bakvaktsfunksjon.
2.2. Spesifikke læringsmål
2.2.1. Krav til kunnskaper:
Spesialisten må erverve seg kunnskaper om de skader, sykdommer og medfødte misdannelser som hører inn under nevrokirurgi.
Spesialisten må ha gode kunnskaper om funksjonell nevroanatomi, intrakranialt trykk, hjernens blodforsyning og hjernens metabolisme.
Billeddiagnostikk er en grunnsten i nevrokirurgisk diagnostikk, og kunnskaper på disse områdene er nødvendig for å kunne yte et selvstendig bidrag til den diagnostiske og behandlingsmessige beslutningsprosessen.
Spesialisten må videre kjenne til mulighetene for rehabilitering og sosiale støtteordninger for å bidra til et optimalt omsorgsopplegg for pasientene.
Spesialisten må også ha kjennskap til sentrale pedagogiske prinsipper og erverve seg praktisk undervisningserfaring, samt ha kjennskap til prinsipper for vitenskapelige arbeidsmetoder og erfaring i å anvende dem.
2.2.2. Krav til ferdigheter:
Generelt:
Spesialisten må beherske den kliniske nevrologiske undersøkelsen, undersøkelse av bevegelsesapparatet og den generelle somatiske undersøkelsen.
Spesielt:
Spesialisten må kunne behandle:
- hodeskader med operasjon av hematomer, impresjonsfrakturer
og cerebrospinalvæskelekkasje
- spontane intracerebrale blødninger
- columnaskader
- de enklere formene av intrakraniale og intraspinale svulster
- abscesser og empyemer i den craniospinale aksen
- degenerative forandringer i virvelsøylen som har gitt kompresjon av ryggmargen og
nerverøttene
- hydrocephalus
samt beherske:
- ventrikkelpunksjon og drenasje av cerebrospinalvæske
- anleggelse av skallestrekk
- de vanlige tilgangene ved supra- og infratentoriell kraniotomi
- de vanlige operative tilgangene til spinalkanalen
- innleggelse av cerebrospinalvæskeshunter
- mikrokirurgisk teknikk
- måling av intrakranialt trykk
- stereotaktisk teknikk og/eller nevronavigasjon
Spesialisten må ha inngående kjennskap til:
- funksjonell kirurgi mot smerter, spasmer, tremor og epilepsi
- endovaskulær nevroradiologisk behandling
- stereotaktisk fokusert stråling
- dekomprimerende og stabiliserende inngrep ved columnaskader og svulster
- undersøkelse av cerebrospinalvæskens sirkulasjon og drenasje
- medfødte misdannelser
- endoskopiske teknikker
Minstekravet til ferdigheter er gjengitt i operasjonslisten. Kravene bygger på at nevrokirurgi krever stor forsiktighet, og i praksis kan det derfor bli store individuelle forskjeller på når de enkelte leger under spesialisering kan utføre operasjoner selvstendig.
2.3. Krav til holdninger og faglig etikk
De nevrokirurgiske tilstander og sykdommer kan påvirke bevissthet, intellekt, personlighet og sanseopplevelser, noe som kan gjøre pasientene engstelige og sårbare. Spesialister må derfor ha evne til å gi omsorg og god informasjon. Videre er evne til oppmuntring og motivering viktig slik at pasientene ikke skremmes bort fra den behandlingen som anses som den faglig beste, selv om det er operasjoner med stor risiko. Hos pasienter som har lidelser som påvirker dømmekraften, blir evnen til kontakt med de pårørende og spesialistens evne til å ta beslutninger på pasientens vegne særlig viktig. Marginene for feilbehandling er små i nevrokirurgi, og spesialisten må derfor være forsiktig og nøyaktig i utøvelsen av sitt yrke.
Disse egenskaper må utvikles og læres under spesialistutdanningen, og miljøet må være egnet til slik personlighetsutvikling.
Samarbeidsevne og positive holdninger til kolleger og annet helsepersonell, samt respekt for andre yrkesgruppers fagutøvelse, er viktig for effektivitet og trivsel. Spesialistutdanningen må søke å utvikle slike holdninger og egenskaper.
3. Gjennomføringsplan for utdanningen
3.1. Tjeneste i nevrokirurgi
[Spesifikke krav til tjeneste og kurs finnes på www.legeforeningen.no (Ü Utdanning og kursÜ Spesialitetskomiteer og spesialistreglerÜ Nevrokirurgi)]
Generelt om ansvars- og arbeidsforhold
Avdelingsledelsen har det overordnede ansvaret for gjennomføringen av utdanningen og for den endelige vurderingen av legens skikkethet for godkjenning som spesialist i faget.
Avdelingen skal ha et utdanningsutvalg. Utdanningsutvalget skal på vegne av avdelingsledelsen utarbeide en utdanningsplan for avdelingen, herunder avdelingens undervisningsprogram, og skal oppnevne veileder for den enkelte lege under spesialisering.
Utdanningsutvalget bør ha en spesialist som leder og ellers bestå av medisinsk faglig ansvarlig lege, en overlege og en representant for underordnede leger. Utdanningsutvalget skal sørge for å oppnevne en fast veileder for den enkelte lege under spesialisering.
Veilederen skal bistå legen under spesialisering med å utarbeide en individuell utdanningsplan med operasjonsliste, og skal være legen behjelpelig med å få optimalt utbytte av utdanningsprogrammet. Veilederen skal videre vurdere legens progresjon og hjelpe legen under spesialisering med å integrere teoretiske studier basert på internundervisning, kurs, selvstudier og annet, med praktiske erfaringer i utøvelsen av spesialiteten. Veileder er ansvarlig for assistanse med oppsetting og oppfølging av utdanningsplanen og for å bidra til at legen under spesialisering får mest mulig ut av utdanningsperioden. Veilederen anbefales å ha regelmessige og planlagte møter med legen en gang hver måned.
Egeninnsats
Selv om avdelingsledelsen har det overordnede ansvaret og veilederen har et ansvar for praktisk gjennomføring og koordinering av utdanningen, er det lege under spesialisering som selv har det største ansvaret for gjennomføringen av spesialistutdanningen. Legen må selv sørge for å bli opplært i samtlige deler av faget, delta aktivt i alle undervisningstilbud og bruke den nødvendige tid til innlæring av kunnskapsstoffet. Egeninnsatsen går også på deltagelse i det daglige rutinearbeid - både praktisk ved operasjoner, postarbeid og poliklinikk - samt i undervisning og forskning på forskjellige nivå.
Plikt til kontroll med egen virksomhet er pålagt legen i Lov om helsepersonell. Denne egenkontrollen er viktig i forhold til den enkeltes utdanning og som holdningsskapende faktor og må motiveres i utdanningen.
Tjeneste
Tjenesten i nevrokirurgi skal oppfylle kravene til kunnskaper, ferdigheter og operasjonslister som er beskrevet under læringsmål. Det er ønskelig at lege under spesialisering gjennomfører tjeneste ved mer enn en nevrokirurgisk avdeling for å få faglig bredde.
Internundervisning
Den obligatoriske teoretiske undervisningen på minimum 2 undervisningstimer (90 minutter) pr. uke må skje i ukentlige temamøter og litteraturmøter innenfor fagområdet nevrokirurgi. I tillegg kommer faglige samarbeidsmøter (onkologimøter, barnemøter, hypofysemøter, vaskulære møter, patologimøter osv.).
I tillegg vil det være daglige arbeidsmøter som morgenmøte, røntgenmøte og avdelingsmøte.
3.2. Kursutdanning
Kurs i administrasjon og ledelse (30 timer) er obligatorisk. For øvrig er kurskravene under revisjon.
3.3. Tjeneste i nevrologi
Tjenesten i nevrologi skal gi legen kjennskap til de ikke-kirurgiske sykdommene og misdannelsene i nervesystemet som er viktige differensialdiagnoser til de nevrokirurgiske lidelsene. Denne tjenesten kan utføres før, under eller etter tjenesten i nevrokirurgi, men fortrinnsvis så tidlig som mulig.
3.4. Litteratur
Lege under spesialisering må ha lett tilgang til:
- vanlige lærebøker i nevrokirurgi
- fargeatlas som spesielt tar for seg nevrokirurgiske tilganger og teknikker
- data /litteraturtilgjengelighet: alle leger under spesialisering skal ha egen datamaskin med
tilgang til Internett, og tilgang til de vanligste nevrokirurgiske og spinalkirurgiske tidsskrifter
3.5. Evaluering
Avdelingsledelsen og utdanningsutvalget skal løpende vurdere legens egnethet til å fortsette utdanningen ut fra kravene i læringsmålet. Se sentralstyrets retningslinjer for vurdering av om tjenesten til en lege under spesialisering kan attesteres tilfredsstillende utført på www.legeforeningen.no (Ü Utdanning og kurs Ü Spesialistutdanning).
Lege under spesialisering må under utdanningen jevnlig få mulighet til å uttale seg, f.eks. i form av medarbeidersamtaler. En formell vurdering må gjennomføres etter 6 md og 1 år, og meddeles legen. Spesialitetskomiteen i nevrokirurgi anbefaler at utdanningsprogrammet avbrytes dersom utvalget på dette tidspunktet finner at legen ikke er egnet.
Ved avslutning av utdanningen skal avdelingsledelsen og utdanningsutvalget på ny foreta en vurdering av legen. Denne vurderingen skal danne basis for den attest som avdelingsledelsen skal utstede ved avsluttet utdanning.
Utdanningsopplegget på de ulike avdelingene må evalueres regelmessig av spesialitetskomiteen i nevrokirurgi og spesialitetsrådet.
For formelt vedtatte krav til spesialiteten nevrokirurgi, se generelle og spesielle spesialistregler på https://www.legeforeningen.no/fag/spesialiteter/Nevrokirurgi/
Utarbeidet av spesialitetskomiteen i nevrokirurgi, mai 2004
Eirik Helseth (leder)
Tor Ingebrigtsen
Knut Wester
Rigmor Myran
Torstein Meling
Øystein Nygaard
______________________________
I elektronisk utgave av denne målbeskrivelse og gjennomføringsplan er det lenker til oppslag på Legeforeningens nettsider www.legeforeningen.no