Målbeskrivelse og gjennomføringsplan

Arbeidsmedisin kan defineres som:

Det medisinske fagområdet som omhandler forholdet mellom arbeid og helse.

Hovedoppgaver:

• Å forebygge arbeidsrelaterte sykdommer og skader.
• Å fremme helse i arbeidslivet.
• Å yte bistand ved rehabilitering og ved oppstått arbeidsrelatert helseskade.

Etter hvert har det både nasjonalt og internasjonalt blitt vanlig også å ta med i fagområdet beslektede problemstillinger innen miljømedisin. Den norske lægeforening går ikke inn for at det opprettes egen spesialitet i miljømedisin, men at fagområdet dekkes av eksisterende spesialiteter, i særlig grad arbeids- og samfunnsmedisin. Dette søkes reflektert i spesialistutdanningen i arbeidsmedisin. For arbeidsmedisinen er det naturlig å dekke de helsemessige aspektene ved eksponeringer i miljøet som er av omtrent samme slag som i arbeidsmiljøet (f.eks. kjemiske eksponeringer og inneklimaproblemer), herunder forebyggende virksomhet. Tradisjonelt har eksponeringene i arbeidslivet oftest vært høyere enn i det generelle miljø, etterhvert begynner lavdose-problematikk i større grad å bli felles for mange eksponeringer både i og utenfor arbeidsmiljøet.

Målsettingen med spesialiteten arbeidsmedisin er å dekke samfunnets behov for legespesialister som skal arbeide med ulike aspekter vedrørende forebygging og håndtering av arbeidsrelaterte helseskader ved arbeidsmedisinske sykehusavdelinger/institusjoner, i bedriftshelsetjenesten og i forvaltningen, samt i miljømedisinske funksjoner. Det er derfor nødvendig at spesialister i arbeidsmedisin har kunnskaper og ferdigheter som gjør dem i stand til å dekke hele bredden i det arbeidsmedisinske fagfeltet.

Arbeidsmedisinens virkeområde og behovet for spesialistkompetanse
Ut fra definisjonen og hovedoppgavene gitt over skal arbeidsmedisinere:

1. Bidra til at arbeidsgivere og myndigheter får oversikt over helseforholdene hos arbeidstakere som er utsatt for arbeidsrelatert sykdoms-/ulykkesrisiko, samt bidra til at relevante tiltak settes inn.
2. Undersøke og evt. behandle pasienter med arbeidsrelaterte sykdommer, og foreta utredning av sykdomstilfeller der arbeidet kan være årsaksfaktor.
3. Studere hvordan fysiske, kjemiske, biologiske, psykiske og organisatoriske forhold i arbeidsmiljøet virker inn på individets helse.
4. Være konsultasjons- og informasjonsorgan for bedrifter, myndigheter, institusjoner og enkeltpersoner i arbeidsmedisinske spørsmål.
5. Utdanne arbeidstakere og ledere i systematisk arbeidsmiljøarbeid, samt studenter, leger og annet personell til arbeidsmedisinsk arbeid.

Gjennom tilsvarende tiltak skal spesialister i arbeidsmedisin arbeide for å forebygge miljørelaterte skader og sykdommer, fremme helse og bistå ved miljørelaterte helseskader.

For å kunne ivareta disse oppgavene, er det nødvendig at arbeidsmedisineren har kunnskaper innenfor epidemiologi, yrkeshygiene og toksikologi og om effekter av kjemisk, fysisk, biologisk og psykososial påvirkning. For å nå fram med forebyggende, helsefremmende og rehabiliterende tiltak, må spesialisten i arbeidsmedisin ha utstrakte kunnskaper om arbeidslivet generelt, om bedrifters organisering, og om sosialmedisinske, trygdemessige og forsikringsrettslige forhold i tilknytning til yrkesskader/-sykdommer, samt kjennskap til kommunikasjon, pedagogikk og risikohåndtering. Fordi årsakssøking og intervensjon er naturlige elementer i faget, er det også nødvendig at arbeidsmedisineren har grunnleggende kjennskap til forskningsmetoder. For kvalitetssikring av arbeidet er det viktig at arbeidsmedisineren har kjennskap til de viktigste trykte og elektroniske kilder for arbeidsmedisinsk kunnskap, herunder bøker, tidsskrifter, databaser og arbeidsmedisinske veiledninger (gis ut av kvalitetsutvalget i Norsk arbeidsmedisinsk forening).

Arbeidstakere/pasienter
Arbeidsmedisineren forholder seg både til personer som har fått mulig arbeidsrelatert helseskade og til de som har kjent eller potensiell risiko for å pådra seg arbeidsrelatert helseskade.

Arbeidsgivere
I følge arbeidsmiljølovens § 14 er det arbeidsgiveren som har det rettslige ansvaret for at arbeidstakere i arbeidet ikke påføres skade på liv og helse. Det er nødvendig at den legen som skal bistå arbeidsgiveren i forhold til dette, har tilstrekkelig kompetanse.

Helsevesenet
Arbeidsmedisineren skal gi andre deler av helsevesenet kvalifiserte vurderinger av helseskadelige påvirkninger i arbeid og eventuelle konsekvenser av eksponeringene. Slike vurderinger kan bidra til å stille korrekte diagnoser, utredning av arbeidsevne og igangsetting av forebyggende eller kurative tiltak.

Myndighetene m.fl.
For å sikre helsemessig forsvarlige rammebetingelser i arbeidslivet skal arbeidsmedisineren være sakkyndig for myndighetene, bl.a. Arbeidstilsynet, trygdevesenet og rettsapparatet, samt forsikringsselskapene.

Spesialistreglene

Dette dokument må brukes sammen med de overordnede regler for spesialistutdanning generelt og arbeidsmedisin spesielt, det vises til Legeforeningens hjemmeside på internett www.legeforeningen.no under "Arbeidsmedisin" under menyvalget "Spesialiteter". Alle kurskrav og regler som det er vist til i denne målbeskrivelse, må sjekkes opp mot de til enhver tid ajourførte spesialistregler på nettet.

I det følgende gis læringsmål og utdypende retningslinjer for tjenesten, det gruppebaserte veiledningsprogrammet og den teoretiske utdanningen som inngår i spesialistutdanningen. Vedlagt målbeskrivelsen finnes aktivitetsoversikter og andre hjelpemidler for bruk i spesialistutdanningen. Inneholdet i vedleggene er underordnet målbeskrivelsen og angir ikke krav som går ut over det som er angitt i målbeskrivelsen, eller de andre styringsdokumentene for spesialistutdanning generelt og arbeidsmedisin spesielt.

Godkjenning av tjeneste som tellende i spesialistutdanningen
For å sikre at godkjente spesialister i arbeidsmedisin har de kvalifikasjoner som er nødvendige for å arbeide som spesialist innen fagfeltet, er det i spesialistreglene nedfelt at minst fire av de totalt fem årenes tjenestetid må utgjøres av godkjent arbeidsmedisinsk tjeneste. Videre kreves det innenfor den arbeidsmedisinske tjenestetiden minst ett års tjeneste som bedriftslege og minst ett års tjeneste ved godkjent utdanningsinstitusjon i arbeidsmedisin, samt minst ett års ytterligere tjeneste som bedriftslege og/eller tjeneste ved godkjent utdanningsinstitusjon i arbeidsmedisin. Disse kravene til minst tre års bedriftslege- og institusjonstjeneste kan ikke erstattes av de tjenestevariantene som nedenfor er beskrevet under "annen arbeidsmedisinsk tjeneste", "miljømedisinsk tjeneste", "forskningstjeneste" og "annen tjeneste".

Generelt kan tjeneste i redusert stilling godkjennes ned til halv tids stilling, med krav om tilsvarende økt varighet. Videre kan arbeidsmedisinsk tjeneste, som totalt sett utgjør minimum halv tid, men er fordelt på mer enn ett arbeidsforhold, på bestemte vilkår telle for deler av utdanningstiden. I det følgende redegjøres for krav til godkjent arbeidsmedisinsk tjeneste.

Spesialistutdanningen som bedriftslege
I dette dokument brukes betegnelsene bedriftslege og bedriftshelsetjeneste om de arbeidsmedisinske tjenester som ytes overfor private og offentlige virksomheter. Personalhelsetjeneste, allmennmedisinsk arbeid og annet som faller utenfor det arbeidsmedisinske fagområdet, er dermed ikke omfattet. Lege under spesialisering må tjenestegjøre som bedriftslege i minimum ett år og maksimum fire år av tjenestetiden. Bedriftslegevirksomheten skal drives etter de etiske verdier og faglige kvalitetskrav som stilles til all medisinsk virksomhet. Arbeidsmiljøloven og Arbeidstilsynets forskrift om verne- og helsepersonell fra 1994, samt ILO-konvensjon nr. 161 om bedriftshelsetjeneste gir grunnleggende retningslinjer for tjenestens innhold. Det vises også til "Kort oversikt over bedriftslegens ansvar og oppgaver" utgitt av Norsk arbeidsmedisinsk forening og  spesialitetskomiteen i arbeidsmedisin, 1999 (bestilles fra Legeforeningen). For nærmere beskrivelse av denne delen av spesialistutdanningen, se "Læringsmål for spesialistutdanningen som bedriftslege".

Spesialistutdanningen ved godkjent utdanningsinstitusjon i arbeidsmedisin
I tjenestetiden er det krav om minimum ett og maksimum fire års tjeneste i utdanningsstilling ved godkjent utdanningsinstitusjon i arbeidsmedisin. Arbeidsmedisinsk institusjon er definert som en arbeidsmedisinsk/yrkesmedisinsk spesialavdeling ved sykehus/institutt som driver klinisk arbeidsmedisinsk virksomhet. For at legen under spesialisering i denne delen av utdanningen skal kunne tilegne seg de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er nødvendig for spesialistkompetansen, må institusjonen ha:

1. Klinisk arbeidsmedisinsk virksomhet
2. Faglig bredde innenfor det arbeidsmedisinske fagområdet
3. Utdanningsplan og utdanningsutvalg
4. Undervisningsprogram på minimum 2 undervisningstimer (45 minutter) pr. uke
5. Fast(e) veileder(e) for den enkelte lege under spesialisering

I tillegg skal den enkelte lege under spesialisering ha sin egen utdanningsplan

Med punktene 1-2 forstås at institusjonen tar imot flere ulike pasientkategorier for vurdering av mistenkt arbeidsrelatert sykdom. Avdelingen skal drive utadrettet yrkeshygienisk virksomhet med arbeidsmiljøundersøkelser og bidra til at det iverksettes forebyggende arbeidsmiljøtiltak der det er nødvendig. Ved siden av nødvendig spesialistkompetanse i arbeidsmedisin og yrkeshygiene er det ønskelig at staben ved avdelingen har kompetanse i forhold til muskel/skjelettplager og psykososiale arbeidsforhold. Det skal som hovedregel ikke være mer enn to leger under spesialisering for hver veileder, som selv må være spesialist i arbeidsmedisin. Det arbeidsmedisinske undervisningsprogrammet skal følge en oppsatt plan som ikke inkluderer avdelingens rutinemessige virksomhet. For nærmere beskrivelse av denne delen av spesialistutdanningen, se "Læringsmål for spesialistutdanningen ved arbeidsmedisinsk institusjon".

Annen arbeidsmedisinsk tjeneste
Utover de typene arbeidsmedisinsk tjeneste som er beskrevet foran, kan tjeneste som lege i annen arbeidsmedisinsk virksomhet godkjennes med inntil ett år, og i særlige tilfeller med inntil to år. Tjenesten må i hovedsak være klart innenfor det arbeidsmedisinske fagområdet; f.eks. godkjennes ikke tjeneste i annet medisinsk fag der arbeidsmedisinske problemstillinger utgjør en mindre del. Godkjenning vil heller ikke bli gitt dersom tjenesten i hovedsak er forskningstjeneste (for slik tjeneste, se eget avsnitt om "forskningstjeneste"). For slik "annen arbeidsmedisinsk tjeneste" bør det søkes om forhåndsgodkjenning. Er det ikke søkt om forhåndsgodkjenning, vil tjenesten kun godkjennes dersom den klart faller innenfor det som ville blitt forhåndsgodkjent. Dersom tjenesten skal kunne telle med inntil to år, må det være god arbeidsmedisinsk faglig bredde (mange elementer i målbeskrivelsen må være dekket). Eksempler på tjeneste som på individuelt grunnlag kan vurderes godkjent, er legearbeid i Arbeidstilsynet og på Flymedisinsk Institutt.

Miljømedisinsk tjeneste
Som angitt i punkt 1 b i spesialistreglene i arbeidsmedisin, kan inntil ett år av tjenestetiden erstattes med "miljømedisinsk tjeneste". Et bredt spekter av miljømedisinske oppgaver vil her kunne godkjennes.

Innenfor de minimum fire årene arbeidsmedisinsk tjeneste kan i tillegg inntil ett år utføres med miljømedisinske arbeidsoppgaver. For slik tjeneste er det imidlertid strengere krav. Arbeidet skal i hovedsak ta for seg miljømedisinske problemstillinger i betydningen "forurensningsmedisin" (f.eks. plager som relateres til inneklima og til kjemiske og fysiske eksponeringer). I utgangspunktet skal slik tjeneste foregå i utdanningsstilling ved arbeids- og miljømedisinsk sykehusavdeling og i stor grad være rettet mot praktisk miljømedisin på gruppe- og/eller individnivå. Ren forskningsvirksomhet kan kun utgjøre en mindre del av tjenesten. Alle generelle krav som stilles til godkjente utdanningsinstitusjoner må oppfylles.

Miljømedisinsk tjeneste som ønskes brukt i spesialistutdanningen i arbeidsmedisin, bør forhåndsgodkjennes. Er det ikke søkt om forhåndsgodkjenning, vil tjenesten kun godkjennes dersom den klart faller innenfor det som ville blitt forhåndsgodkjent.

Forskningstjeneste
Medisinsk forskning kan i alle spesialiteter erstatte inntil ett år av tjenestetiden. Det stilles ikke krav om at forskningen skal ha spesialitetsspesifikk relevans. Arbeidsmedisinsk forskningsaktivitet kan dermed godkjennes med inntil ett år, uten at det er krav om samtidig arbeidsmedisinsk/klinisk virksomhet. For mer detaljerte krav til forskningstjenesten vises til punkt 1 a, med merknad, i spesialistreglene i arbeidsmedisin.

Norsk medisinsk doktorgrad med et klart arbeidsmedisinsk tema, utført ved en arbeidsmedisinsk institusjon, kan telle for inntil to år av tjenestetiden. Det samme gjelder for miljømedisinske tema, som klart faller innenfor det som er naturlig for spesialiteten i arbeidsmedisin, og som er utført ved relevant arbeids-/miljømedisinsk institusjon. I hvert enkelt tilfelle foretas en vurdering av om kravet til temarelevans er oppfylt; evt. kan det når tema er klart sendes inn forespørsel om forhåndsvurdering. Denne variant kan ikke kombineres med forskningstjeneste angitt i spesialitetsreglenes punkt 1 a -altså kan forskningstjeneste ikke utgjøre mer enn to år av den totale tjenestetid.

Annen tjeneste
Som angitt i punkt 1 b og c i spesialistreglene i arbeidsmedisin, kan inntil ett år av tjenestetiden erstattes med flere kategorier tjeneste som for en stor del ligger utenfor det arbeidsmedisinske fagområdet. For detaljerte generelle krav til denne tjeneste vises det til de generelle reglene som gjelder alle spesialiteter, samt merknaden til punkt 1 b angitt i spesialistreglene i arbeidsmedisin. Når det gjelder tjeneste i "andre indremedisinske grenspesialiteter", bør det søkes om forhåndsgodkjenning. Er det ikke søkt om forhåndsgodkjenning, vil tjenesten kun godkjennes dersom den klart faller innenfor det som ville blitt forhåndsgodkjent. Legen under spesialisering må godtgjøre at tjenesten faglig vil dekke en rimelig indremedisinsk bredde; f.eks. ved rotasjon mellom flere grenspesialiteter. 

Oversikt over valgmulighetene for tjeneste til spesialiteten i arbeidsmedisin
I det følgende gis en kort oversikt over tjenestealternativene. Den er ikke uttømmende og må ses i sammenheng med beskrivelsene gitt i øvrige deler av dette dokument:

Ett år:

• Bedriftslege, obligatorisk år

Ett år:

• Godkjent utdanningsinstitusjon i arbeidsmedisin, obligatorisk år

Ett år med en eller begge av følgende tjenestekategorier:

• Bedriftslege
• Godkjent utdanningsinstitusjon i arbeidsmedisin
• Annen arbeidsmedisinsk tjeneste

Ett år med en eller flere av følgende tjenestekategorier:

• Bedriftslege
• Godkjent utdanningsinstitusjon i arbeidsmedisin
• Annen arbeidsmedisinsk tjeneste
• Miljømedisinsk tjeneste ("strenge" krav)
• Norsk medisinsk doktorgrad i arbeids- eller miljømedisin

Ett år med en eller flere av følgende tjenestekategorier:

• Bedriftslege
• Godkjent utdanningsinstitusjon i arbeidsmedisin
• Miljømedisinsk tjeneste ("vide" krav)
• Norsk medisinsk doktorgrad i arbeids- eller miljømedisin
• Forskningstjeneste
• Tjeneste i relevante spesialiteter
• Tjeneste i helseadministrativ/samfunnsmedisinsk legestilling eller i allmennmedisin

Læringsmål for spesialistutdanningen som bedriftslege

Hovedmålet for det ene året obligatorisk tjeneste i bedriftshelsetjenesten er at legene under spesialisering skal tilegne seg:

Kunnskaper og ferdigheter fra bedriftshelsetjenesten som er nødvendige for å kunne tjenestegjøre som spesialist i arbeidsmedisin.

Arbeidsoppgaver
Arbeidsmiljøopplæring
Pedagogisk innsats overfor virksomhetenes ledere og medarbeidere:

• Generelt om systematisk HMS-arbeid.
• Spesielt om spesifikke risikoforhold i den aktuelle virksomhets arbeidsmiljø.

Informasjon, rådgivning og bistand

• Ved utarbeidelse av HMS-system for virksomheten og ved HMS-revisjoner/ verifikasjoner, herunder bruk av systemrevisjon som metode.
• Ved gjennomføring av risikoanalyse/sikker-jobb-analyser.
• Overfor ledere og medarbeidere, inkludert verneombud og andre representanter, i relasjon til arbeidsmiljøutvikling både generelt og mer spesifikt ut fra de aktuelle arbeidsmiljøforholdene i virksomheten.
• Ved virksomhetens planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak for å forbedre arbeidsmiljøet, samt gjennomføring av prosjekter som kan få betydning for arbeidsmiljøet.
• I virksomhetenes forebygging av arbeidsrelaterte sykdommer og ulykker. Systematisk statistikk over sykefravær, arbeidsrelatert sykdom, arbeidsulykker og nestenulykker kan gi grunnlag for analyse og planlegging relatert til forbygging.
• Individuelt ved arbeidsrelaterte helseproblemer og/eller nedsatt arbeidsevne/funksjonsevne; f.eks. ved sykefravær eller rusmisbruk. I dette inngår bedriftsintern tilrettelegging av arbeid og attføring.
• I forhold til helserisiko som kan oppstå ved virksomhetens påvirkninger på det ytre miljø; for eksempel ved utslipp til omgivelsene.

Helseundersøkelser og vurderinger

• Målrettede, ofte periodiske, helseundersøkelser/kontroller og vurderinger pålagt i lover og forskrifter, samt andre spesielt avtalte og faglig baserte undersøkelser. Bistå arbeidsgiver med å føre nødvendige registre; for eksempel i forhold til asbest- og støyeksponering.
• Utrede og eventuelt følge opp personer med mistenkt arbeidsrelatert sykdom eller skade, samt sende relevante meldinger til Arbeidstilsynet, Folketrygden og andre.

Forsknings- og prosjektarbeid

• Det stilles ikke krav om slik aktivitet, men oppmuntres til det. F.eks. kan arbeidet kombineres med forsknings- og prosjektarbeid i tjenestetiden ved arbeidsmedisinsk institusjon og/eller det arbeidet som skal utføres i forbindelse med det to-årige veiledningsprogrammet.

Kompetansekrav
For å kunne utføre arbeidsoppgavene angitt foran er det nødvendig med kompetanse i forhold til bl.a.:

• Helse, miljø- og sikkerhetsarbeid generelt.
• Mestring av pedagogiske virkemidler for å sikre læring.
• Metoder for bistand ved virksomhetens utvikling av arbeidsmiljøet fra kartlegging via tiltak til evaluering.
• Arbeidsmedisinske problemstillinger og arbeidsrelaterte helseforhold. Legen under spesialisering bør bl.a. gjøre seg kjent med de arbeidsmedisinske veiledningene som er relevante for arbeid som bedriftslege.
• Trygde- og attføringsmedisin, samt andre støtteordninger.
• Offentlige lover, forskrifter og øvrige arbeidsmiljøbestemmelser.
• Virksomhetens organisasjon, HMS-politikk og ledelsesforhold.
• Virksomhetens HMS-system og andre kvalitetssystemer.
• Virksomhetens produksjonsforhold og særlige arbeidsmiljøforhold.
• Forståelse av egen rolle, verdier og personlige forutsetninger.

Videre tjeneste (utover den obligatoriske)
For de leger under spesialisering som velger videre spesialistutdanning som bedriftslege ut over det ene året som er obligatorisk i spesialistutdanningen, er hovedmålsettingen at:

Legen skal bli godt kvalifisert til selvstendig arbeid som bedriftslege og eventuelt til å lede en bedriftshelsetjeneste.

Dette søkes oppnådd ved ytterligere fordypning og dyktiggjøring i forhold til arbeidsoppgavene og kompetansekravene omtalt tidligere. Hvilke av disse elementer det bør legges spesielt vekt på, vil til en viss grad måtte bestemmes ut fra legens arbeidsoppgaver/stilling, men det er viktig å holde fast ved en rimelig bredde.

Dokumentasjon av tjeneste:
For den tjenesteperioden som søkes godkjent i forhold til spesialisering i arbeidsmedisin, må det legges fram skriftlig dokumentasjon som underbygger i hvilken grad de tidligere omtalte krav i forhold til arbeidsoppgaver og kompetanse er oppfylt. Ofte vil årsrapporter og annet skriftlig materiale fra bedriftshelsetjenesten kunne tjene som del av underbyggingen (inneholder slikt materiale opplysninger om navngitte virksomheter, vil Legeforeningens sekretariat og spesialitetskomiteen i arbeidsmedisin ha taushetsplikt). Årsrapporter bør inneholde:

 

• Bedriftshelsetjenestens målsetting, handlingsprogram og faktisk utførte aktivitet.
• Beskrivelse av type bedriftshelsetjeneste (egenordning, fellesordning o.a.).
• Type virksomhet(er) tilsluttet ordningen, gjerne med navn, samt antall ansatte i disse.
• Personellsammensetningen i bedriftshelsetjenesten (antall timer/uke).
• Interne samarbeidsrutiner (internundervisning, personalmøter etc.).
• Samarbeidsrutiner med virksomheten(e).
• Forhold som angår læringsmålene for spesialistutdanningen i arbeidsmedisin.

Ved vurdering av tjenesten, skal det legges vekt på at legen har arbeidet som bedriftslege med et faginnhold som gjør at de foran omtalte krav til læringsmål arbeidsoppgaver og kompetanse oppfylles. For de som søker om kun å få godkjent ett år av tjenestetiden i arbeidsmedisin som bedriftslege, forventes som minimum at noen sentrale forhold relatert til de aller fleste av arbeidsoppgavene og kompetansekravene er ivaretatt. For de som søker slik godkjenning for to år eller mer, forventes det at alle punktene er ivaretatt og med til dels omfattende bredde.

Læringsmål for spesialistutdanningen ved arbeidsmedisinsk institusjon

Obligatorisk tjeneste
I løpet av det ene året obligatorisk tjeneste ved godkjent utdanningsinstitusjon i arbeidsmedisin er det en hovedmålsetting at legene tilegner seg:

Kunnskaper og ferdigheter fra arbeidsmedisinsk institusjon som er nødvendige for å tjenestegjøre som spesialist i arbeidsmedisin.

Læringsmålene for det første året av tjenesten i arbeidsmedisinsk institusjon må derfor omfatte de nødvendige kunnskaper og ferdigheter i arbeidsmedisin som i stor grad er spesifikke for de arbeidsmedisinske spesialavdelingene, og som er nødvendige for viktige deler av det arbeidsmedisinske fagfeltet:

1. Vurdering av pasienter
Legen skal ta opp fullstendig sykehistorie, inkludert arbeidsanamnese med særlig vekt på eksponeringsforhold og utvikling av symptomer/sykdom, samt foreta eller iverksette relevante undersøkelser. På basis av dette skal legen under spesialisering vurdere diagnoser, sannsynlighet for årsakssammenheng mellom eksponering og sykdom og foreslå  nødvendige tiltak. I dette arbeidet må legen innhente relevant bakgrunnsinformasjon, både om den konkrete pasient og fra den aktuelle litteratur. Videre er det viktig å legge til rette for tverrfaglig samarbeid, særlig med yrkeshygieniker.

Lege under spesialisering bør gjøre seg kjent med de arbeidsmedisinske veiledningene som er relevante for arbeid ved arbeidsmedisinsk institusjon. Det er ønskelig at legen som ledd i utredningen av pasienter får erfaring fra samarbeid med andre spesialiteter (lunge, hud, nevrologi, fysikalsk medisin og rehabilitering m.fl.). I løpet av den ene året obligatorisk utdanningstid ved institusjon bør hver lege under spesialisering foreta minst 40 polikliniske utredninger (opptil ti kan erstattes med arbeidskrevende skriftlige besvarelser av henvendelser) fra flest mulig av følgende problemstillinger:

 

• Arbeidsrelatert kreftsykdom
• Arbeidsrelatert allergi eller annen overfølsomhet
• Andre arbeidsrelaterte lungesykdommer
• Andre arbeidsrelaterte hudsykdommer
• Vibrasjonsskade
• Arbeidsrelaterte hørselsskader
• Andre arbeidsrelaterte skader/sykdommer i nervesystemet
• Arbeidsrelaterte plager fra muskel/skjelettapparatet
• Arbeidsrelaterte plager som har sammenheng med psykososiale arbeidsmiljøforhold
• Andre arbeidsrelaterte tilstander

I løpet av tjenesten ved godkjent arbeidsmedisinsk institusjon kan lege under spesialisering hospitere ved andre relevante sykehusavdelinger; f.eks. øre-nese-hals-, lunge-, hud- eller nevrologisk avdeling. Slik tjeneste kan telle for inntil 10 arbeidsdager totalt per år. Utredninger ved slike avdelinger teller kvantitativt ikke i forhold til de minst 40 utredninger som kreves foretatt ved arbeidsmedisinsk institusjon, men kan brukes for å dekke arbeidsmedisinske problemstillinger som i liten grad omfattes av tilbudet ved aktuelle arbeidsmedisinske institusjon (f.eks. arbeidsrelaterte hørselsskader).

2. Yrkeshygiene, arbeidsplassvurderinger m.v.
Lege under spesialiseirng skal erverve seg grunnleggende kjennskap til og erfaring med yrkeshygieniske prinsipper og metoder, fortrinnsvis gjennom arbeidsplassbefaringer, som gjerne kan skje i forbindelse med utredning av pasienter. Dette bør skje under veiledning av yrkeshygieniker, kvalifisert arbeidsmedisiner eller annen fagperson. Ut fra hva slags eksponeringer som fokuseres ved arbeidsplassvurderingene, kan også andre fagpersoner trekkes inn. Mangel på kompetanse vil i noen tilfeller kunne begrense hvor grundig alle punktene under kan dekkes. Følgende bør gjennomgås:

• Indikasjon for og innhold i kartlegging av potensielt helsefarlig eksponering på arbeidsplasser.
• Grunnleggende prinsipper for yrkeshygieniske målemetoder.
• Grunnleggende prinsipper for analyse og tolkning av innsamlede prøver fra arbeidsmiljø.
• Oppsetting av plan for målestrategi og måleprotokoll.
• Grunnleggende prinsipper for kartlegging av ventilasjon i ulike lokaler (f.eks. verksted, industri, kontor og institusjon).
• Støykartlegging.
• Grunnleggende prinsipper for kartlegging/vurdering av ergonomiske og psykososiale arbeidsmiljøforhold.
• Prinsipper for tilbakemelding etter arbeidsmiljøkartlegging. Det legges særlig vekt på vurdering av helsemessig relevans, begrensninger ved målemetoder og risikoforståelse og -håndtering.

I løpet av det ene tjenesteåret bør legen ha deltatt på minst åtte arbeidsplassbefaringer, helst fra forskjellige bransjer.

3. Spesialisterklæringer
Legen skal lære å utarbeide arbeidsmedisinske erklæringer for Folketrygden og andre med særlig vekt på vurdering av eksponeringer, årsakssammenhenger og spørsmål om medisinsk invaliditet som følge av yrkessykdom/-skade. I løpet av det 1. året bør legen utarbeide minst 10 spesialisterklæringer, fortrinnsvis basert på egen utredning.

4. Sosialmedisinsk og trygdemedisinsk rådgivning
Legen skal erverve seg nødvendige kunnskaper for å kunne gi råd til pasienter og andre om sosialmedisinske, trygdemessige og erstatningsrettslige forhold i forbindelse med yrkessykdom/-skade. Slike forhold bør drøftes ved hver pasientutredning.

5. Undervisning og litteratur
Legen skal delta aktivt i avdelingens undervisningsprogram, både for å tilegne seg teoretisk stoff og for å få trening i framlegging og diskusjon av arbeidsmedisinske emner. Gjennom deltakelse i litteraturmøter bør legen få kjennskap til et bredt utvalg av arbeidsmedisinsk litteratur og få trening i å lese og vurdere vitenskapelige artikler. Legen må også erverve seg kunnskap om og trening i å foreta litteratursøk om arbeidsmedisinske emner.

6. Grunnleggende om forskning
I løpet av det første året ved arbeidsmedisinsk institusjon bør legen få grunnleggende kunnskaper om arbeidsmedisinske forskningsmetoder og hvilke forskningsaktiviteter som foregår ved den aktuelle institusjon. Dette kan gjerne suppleres med deltagelse i avdelingens forsknings- og prosjektarbeid eller ved at legen får veiledning på prosjekter som vedkommende har startet før og/eller fortsetter etter tjenesten ved arbeidsmedisinsk institusjon. 

Videre tjeneste (utover den obligatoriske)
For leger som velger videre spesialistutdanning ved arbeidsmedisinsk institusjon ut over det ene året som er obligatorisk i spesialistutdanningen, er hovedmålsettingen at:

Legen skal bli kvalifisert til å gjøre selvstendig arbeid i overordnet stilling ved arbeidsmedisinsk institusjon.

Ved siden av ytterligere fordypning og dyktiggjøring i punktene 1-5 i læringsmålene for det obligatoriske utdanningsåret, bør legen få et teoretisk grunnlag for og trening i å drive undervisning og prosjektarbeid. Det oppfordres å tilrettelegge for opplæring og deltakelse i faglig aktivitet relatert til spesifikke kompetanseområder ved den aktuelle arbeidsmedisinske institusjon. Legen bør videre få innsikt i og trening i forhold til risikovurdering, -håndtering og -kommunikasjon.

Undervisning
Undervisning av medisinstudenter, leger og andre er en viktig oppgave for arbeidsmedisinske institusjoner. Legen bør få veiledning i og stimulans til å delta i undervisningsarbeid, samt anledning til fordypning i spesielle tema bl.a. som grunnlag for undervisning.

Prosjektarbeid
I løpet av en tre-/fireårig utdanning ved arbeidsmedisinsk institusjon, bør legen under intern og/eller ekstern veiledning få anledning til å gjennomføre et vitenskapelig prosjekt eller en litteraturgjennomgang av et relevant emne, gjerne med sikte på publisering i fagtidsskrift. I forbindelse med dette arbeidet bør det gis anledning til videreutdanning og fordypning i metodelære.

Toårig gruppebasert veiledningsprogram

Målsettingen er at deltagelse i det gruppebaserte veiledningsprogrammet skal være en utdanningsform som sammen med de øvrige delene av utdanningen i arbeidsmedisin vil gi legen kunnskaper, holdninger og ferdigheter i arbeidsmedisin som er nødvendig for å kunne praktisere som spesialist i faget, samt en forståelse av ansvar og roller i moderne arbeidsliv. Både for leger i institusjonsutdanning og i bedriftslegepraksis er kollegial nettverksbygging og felles fagutvikling i veiledningsgruppe viktig.

Utdanningsmål for det gruppebaserte veiledningsprogrammet

1. Hovedmålsettingen er at veiledningsprogrammet skal bidra til at arbeidsmedisineren utvikler en solid rollemessig og faglig basis for arbeidet som spesialist.
2. Veiledningen skal legge avgjørende vekt på utvikling av holdninger til forskjellige arbeidsmedisinske problemstillinger, samt hvordan arbeidsmedisineren forholder seg til ulike roller og parter i samhandlingen med andre (pasienter, kolleger, andre fagpersoner, arbeidsgivere, oppdragsgivere, tilsynsmyndigheter osv.).
3. Videre bør det stimuleres til utvikling av bred arbeidsmedisinsk fagkunnskap hos den enkelte, samt gi mulighet for faglig diskusjon av aktuelle arbeidsmedisinske problemstillinger med kolleger.
4. Veiledningen skal gi mulighet for personlig faglig utvikling/fordypning ved at hver lege utarbeider ett systematisk skriftlig arbeid.
5. Veiledningen skal utvikle den enkeltes medmenneskelige egenskaper og evne til kommunikasjon, samarbeid og nettverksbygging.

Praktisk organisering av veiledningen
Hvem deltar
De som deltar bør på forhånd ha noe erfaring fra arbeidsmedisinsk arbeid, minst 1-2 år. Ved konkurranse om opptak i en veiledningsgruppe, vil som hovedregel de legene som har kortest tid igjen av spesialistutdanningen bli foretrukket, samt de legene som har sin hovedbeskjeftigelse innenfor arbeidsmedisin. Veilederne skal være spesialister i arbeidsmedisin og ha gjennomgått et eget utdanningsprogram. Gruppene bør helst ha 5-7 deltakere, men en vil måtte ta geografiske og andre praktiske hensyn.

Hvor foregår veiledningen
Hvor veiledningsmøtene avholdes avgjøres av veileder i samråd med gruppa. Noen møter bør legges til relevante arbeidsmedisinske faginstitusjoner, som arbeidsmedisinske sykehusavdelinger/institusjoner eller bedriftshelsetjenester. Det kan også være aktuelt å ha fellesmøte med andre veiledningsgrupper.

Antall timer
Veiledningen skal utgjøre 120 timer fordelt over en periode på to år. Det anbefales at møtene holdes i arbeidstiden, men dette kan gruppa selv bestemme. Det anbefales videre månedlige samlinger med seks timers varighet. Ved betydelige reiseavstander kan det imidlertid gjøres fornuftige tilpasninger. Det er likevel ikke anledning til å la noen samling vare mer enn 12 timer, og det må være minimum seks samlinger per år.

Etter at det obligatoriske program på 120 timer er gjennomført, er det fritt opp til gruppene om de i egen regi ønsker å fortsette gruppesamarbeidet.

Innhold
Programmet skal dekke de foran omtalte utdanningsmålene. Hvordan den enkelte gruppe ønsker å oppnå dette er langt på vei opp til gruppa selv å definere. Særlig vil det kunne være forskjell på hvor mye vekt som legges på rent faglige arbeidsmedisinske tema kontra tema som relaterer seg mer til rolle og nettverksbygging. Det er viktig å finne en god balanse, gruppa skal verken bli bare en faglig kollokviegruppe eller et rent sosialt treffpunkt. Med den handlefrihet som det legges opp til, er det meget viktig at gruppa tidlig lager plan for arbeidet og jevnlig evaluerer og justerer sin virksomhet. Som hovedform skal arbeidet legges opp slik at deltakerne i gruppa selv aktiviseres og at problemstillingene har relasjon til den enkeltes konkrete hverdag som arbeidsmedisiner.

I tillegg til deltakelse i veiledningsprogrammet skal hver lege under spesialisering utarbeide et systematisk skriftlig arbeid som tar for seg ett eller flere aktuelle arbeidsmedisinske tema. Arbeidet kan være basert på vitenskapelig forskning/prosjektarbeid, fagutvikling eller kvalitetssikring. Det kan gjerne knyttes opp mot den enkeltes konkrete virke som arbeidsmedisiner. Legene kan drøfte og legge fram arbeidet for veiledningsgruppa slik gruppa finner det formålstjenlig. Gruppas veileder vurderer om den enkelte leges arbeid kan godkjennes, evt. kan vedkommende hente inn råd fra andre. Legen finner selv veileder for sitt arbeid, evt. med bistand fra gruppas veileder. Arbeidet kan utføres før, under og/eller etter deltakelsen i det to-årige veiledningsprogrammet. Dokumentasjon på gjennomført veiledningsprogram gis ikke ut før både deltakelsen i programmet og arbeidet er godkjent.

Veiledningshåndbok i arbeidsmedisin
Det er tidligere utarbeidet en håndbok for det gruppebaserte veiledningsprogrammet i arbeidsmedisin. For å være mer i tråd med den foreliggende målbeskrivelse, er det planlagt å gi ut en betydelig omarbeidet utgave i 2002. Ved bruk av utgaven fra 1994 presiseres det at boka primært bør brukes for å få ideer, innenfor rammene av veiledningsprogrammet bestemmer gruppa selv hva den vil legge vekt på.

Teoretisk utdanning

Spesialistutdanningen i arbeidsmedisin innebærer at legene må tilegne seg relativt mye ny kunnskap i forhold til det som ble ervervet i løpet av medisinstudiet og turnustjenesten. Spesifikk teoretisk videreutdanning er derfor av vesentlig betydning for å sikre kvaliteten i den arbeidsmedisinske spesialiteten. For å gi alle arbeidsmedisinere en bred og felles teoretisk basis, er andelen obligatoriske kurs høy. Alle kurs må ha spesifikk arbeidsmedisinsk relevans og leger som målgruppe. De 55 timene valgfrie kurs skal dekke minimum fire forskjellige emner, og hvert kurs skal være av minimum seks timers varighet. I det følgende gis generelle læringsmål for de obligatoriske kursene på til sammen 245 timer. I vedlegg IV "Generelt om kurs" gis innspill i forhold til kursvirksomheten, spesielt rettet mot arrangørene av kursene og basert på generelle føringer fra Legeforeningen.

Obligatoriske kurs
Kurs 1.  Jus for arbeidsmedisinere (minimum 30 timer)
For arbeidsmedisinere er det viktig å ha god kjennskap de lover og regler som gjelder i forhold til verne- og miljøarbeid, for den enkelte arbeidstaker og for leger som arbeider i fagfeltet. Læringsmålene er at legen skal få:

• God kunnskap om spesielle forhold når det gjelder taushetsplikt, sakkyndigrolle, ansvarsforhold/-roller og etikk i utøvelsen av arbeid som spesialist i arbeidsmedisin.
• Kunnskap om de mest sentrale lovene som regulerer HMS-forholdene i en virksomhet, særlig bestemmelsene i arbeidsmiljøloven.
• Kunnskap om juridiske og overordnede forhold ved arbeidstilsynets forskrifter, samt særlig godt kjennskap til forskrift om systematisk HMS-arbeid.
• Kunnskap om trygde- og forsikringslovgivning og erstatningsrettslige forhold når det gjelder yrkesskader/sykdommer, samt yrkesrettet- og bedriftsintern attføring. I dette bør det inkluderes vurdering av medisinsk invaliditet, funksjon og arbeidsevne.
• Noe kjennskap til avtaleverk som del av hovedavtaler og tariffavtaler.

Kurs 2. Ledelse, organisasjonsutvikling og administrasjon for arbeidsmedisinere (minimum 30 timer)
De fleste arbeidsmedisinere har sitt virke som bedriftsleger. I dette arbeidet er det viktig å kunne rådgi ledere og kommunisere effektivt med ledere og medarbeidere i de virksomheter som betjenes. Både for å ha en basis for dette og for å ha kompetanse til å lede egen bedriftshelsetjeneste, kreves betydelig kunnskap og innsikt i ledelse og organisasjonsforhold. Slik kunnskap og innsikt vil også være nyttig for arbeidsmedisinere utenfor bedriftshelsetjenesten. Læringsmålene er at legen skal få:

• God kunnskap om lederrollen i forhold til linjeleders ansvar for arbeidsmiljøutvikling  (systematisk HMS-arbeid) i virksomheter.
• Innsikt i ledelses- og organisasjonsteori.
• Kunnskap om endrings- og omstillingsprosesser.
• Kunnskap om organisasjonspsykologi, gruppedynamikk og kommunikasjon, herunder kommunikasjon med kunder/brukere.
• Kunnskap om administrative forhold, herunder personalsaker, budsjett og regnskap.

Kurs 3. Prosjektarbeid og forskningsmetoder i arbeidsmedisin (minimum 40 timer)
Årsakssøkning og intervensjon, med behov for evaluering, er sentrale elementer i arbeidsmedisin. Kjennskap disse elementene er viktige for å:

• Kunne lese og bruke arbeidsmedisinsk faglitteratur kritisk.
• Kunne bidra i forebyggende helsearbeid.
• Kunne se forskningsmessige problemstillinger i forbindelse med eget arbeid.
• Kunne planlegge og gjennomføre egne forsknings- og utredningsoppgaver, samt ha gjennomtenkte retningslinjer for rutinearbeid.
• Kunne foreta relevante forskningsetiske vurderinger.

Lege under spesialisering trenger derfor tilstrekkelig innsikt i vitenskapelige metoder og gjennomføring av forsknings-/prosjektarbeid. Læringsmålene er at legen skal få:

• Oversikt over de viktigste aktuelle vitenskapelige metoder.
• God kunnskap om epidemiologiske metoder, med særlig vekt på å:
  • Kunne forstå og bruke epidemiologiske begreper.
  • Kjenne hovedprinsippene for design av epidemiologiske undersøkelser.
  • Kjenne til sterke og svake sider ved ulike metoder for datainnsamling (spørreskjemaer, intervju, yrkeshygieniske målinger m.v.).
  • Kjenne metoder for analyse og presentasjon av data fra epidemiologiske undersøkelser.
  • Kjenne betydningen av validitet og reliabilitet i epidemiologiske undersøkelser, samt prinsippene for vurdering av kausalitet.
• Innføring i medisinsk statistikk med vekt på vanlige statistiske begreper (normalfordeling, standardavvik, signifikanstesting, konfidensintervall, korrelasjon m.v.)
• Innføring i teori og praktiske framgangsmåter ved kvalitative forskningsmetoder anvendbare i arbeidsmedisin.
• Kjennskap til juridiske og etiske krav/problemstillinger ved forskningsarbeid, samt kort orientering om doktorgradsopplegget.
• Kunnskap om prosjektarbeid som metode i arbeidsmedisin, og om hvordan systematisk registrering av kvantitative og kvalitative sammenhenger kan brukes i det løpende helse- miljø- og sikkerhetsarbeid i arbeidslivet. Bl.a. bør det legges vekt på:
  • Hensiktsmessigheten av  og metoder for dataregistrering i bedriftshelsetjenesten.
  • Metoder for systematisk innsamling av data fra arbeidsmiljøet og effektvariabler.
  • Organisering og rapportering av prosjekter.
• Forståelse av sentrale elementer i risikokommunikasjon.
• Kjennskap til grunnprinsipper for forebyggende helsearbeid.

Kurs 4. Miljømedisin (minimum 35 timer)
Miljømedisin er et sentralt område for arbeidsmedisinen og arbeidsmedisineren har i kraft av sin øvrige videreutdanning forutsetninger for å arbeide med eksponeringsrelaterte miljømedisinske problemstillinger. Læringsmålene er at legen skal få:

• Kjennskap til miljøproblemer i global, regional og lokal målestokk, samt hvordan miljøspørsmål og utviklingsspørsmål henger sammen.
• Kjennskap til metoder for å karakterisere miljøpåvirkninger og helseeffekter, samt for å studere sammenhengen mellom dem.
• Kjennskap til de forvaltningsmessige sidene av arbeidet for å sikre godt miljø.
• Kunnskap om spesifikke miljøproblemer, herunder eksponering, helseeffekter og mulige tiltak (f.eks. rein luft, reint vann, avfallshåndtering, energiforvaltning, ioniserende stråling, tungmetaller, plantevernmidler og halogenerte hydrokarboner).
• Økt bevissthet når det gjelder risikokommunikasjon og etikk relatert til miljømedisinske problemstillinger.
• Kjennskap til tilstander der personer rapporterer plager de antar skyldes eksponeringer i miljøet (i eller utenfor arbeid), men der det i liten grad lar seg dokumentere at det foreligger årsakssammenheng, samt mulig håndtering av slike problemstillinger (eksempler anno 2000 er "multiple chemical sensitivities"/"idiopatic environmental intolerances", "el-syke" og "amalgamforgiftning").

Kurs 5. Arbeidsrelaterte muskel/skjelettplager (minimum 20 timer)
Læringsmålene er at legen skal:

• Kjenne til omfanget av arbeidsrelaterte muskel/skjelettplager generelt, samt innenfor spesielt utsatte bransjer.
• Få innsikt i den kunnskap som foreligger når det gjelder mulige mekanismer for oppståelse og forløp av slike plager. Her bør det vektlegges multifaktorielle forståelsesmodeller (f.eks. læring, psykologiske, organisatoriske, kulturelle og ulike fysiske/fysiologiske forhold), samt mer tradisjonelle fysisk/fysiologiske modeller i forhold til tilstander der det rimelig klart er dokumentert slike sammenhenger.
• Basert på slik innsikt kjenne til hvordan plager fra muskel/skjelettapparatet kan forebygges i arbeidslivet. Videre hvordan det ved oppståtte plager kan interveneres i forhold til enkeltpersoner og grupper.
• Kjenne til undersøkelse, evt. i noen grad behandling, av personer med ulike vanlig forekommende plager fra muskel/skjelettapparatet.
• Ha kjennskap til aktuelle lover og forskrifter som vedrører emnet.

Kurs 6. Psykososiale og organisatoriske forhold i arbeidslivet (minimum 20 timer) Psykosomatikk (minimum 5 timer)
Læringsmålene er at legen skal:

• Forstå hvordan grad av kontroll over arbeidssituasjonen, arbeidsbelastning, sosialt klima på arbeidsplassen, mestring og andre forhold spiller inn på helse og trivsel hos den enkelte i arbeidslivet.
• Forstå hvordan endringer i konjunktur, teknologi, arbeidsorganisering og andre ytre forhold påvirker arbeidsmiljøet.
• Forstå grunnlaget for kommunikasjon og interaksjon mellom mennesker i en arbeidssituasjon, som f.eks. mellom leder/underordnet, mann/kvinne, ung/gammel, frisk/syk og mobber/offer.
• Ha innsikt i hvilken betydning lederens rolle og ansvar har for det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet.
• Ha kjennskap til prinsipper for kartlegging og intervensjon ved problemer relatert til psykososiale og organisatoriske forhold i arbeidslivet.
• Ha kjennskap til bedriftshelsetjenestens rolle for å bidra til forbedring av det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet.
• Ha kunnskap om håndtering av enkeltpasienter og situasjoner der det er sykelighet som følge av psykososiale og organisatoriske forhold på en arbeidsplass.
• Ha kjennskap til aktuelle lover og forskrifter som vedrører emnet.
• Ha kunnskap om samspillet mellom psykologiske faktorer og kroppslige plager generelt (minimum 5 timer).

Kurs 7. Toksikologi for arbeidsmedisinere (minimum 20 timer)
Læringsmålene er at legen skal ha kjennskap til:

• Toksikologiske mekanismer ved eksponering, opptak, distribusjon, deponering, biotransformasjon og utskillelse/eliminasjon av fremmede stoffer, samt betydningen av individuell følsomhet. Hovedvekt legges på kjemiske eksponeringer, men også andre eksponeringer kan trekkes inn (f.eks. toksiner og stråling).
• Hovedtyper effekter på ulike funksjoner som kan oppstå ved toksikologiske påvirkninger.
• Muligheter og begrensninger ved risikovurderinger basert på toksikologiske data, herunder som grunnlag for lovregulering og administrative normer. Videre bør det diskuteres hvordan risiko kommuniseres overfor de som er eller kan bli berørt av potensielt helseskadelig eksponering.
• Grunnleggende prinsipper for måling og karakterisering av eksponeringer, samt praktisk håndtering av kjemisk helsefare i arbeidslivet.
• Prinsippene for biologisk overvåkning, samt muligheter og begrensninger ved bruk i arbeidslivet.

Kurs 8. Arbeidsbetingede lungesykdommer (minimum 15 timer)
Læringsmålene er at legen skal ha kjennskap til:

• Hovedprinsipper når det gjelder eksponering og virkningsmekanismer ved mulig lungeskadelige påvirkninger.
• Klinikk, diagnostikk og oppfølging når det gjelder mulig arbeidsrelatert lungesykdom, f.eks. ved astma, allergisk alveolitt, annen allergi og overfølsomhet, kronisk obstruktiv lungesykdom, pneumokonioser og lungekreft.
• Klinisk undersøkelsesteknikk og respirasjonsfysiologiske undersøkelser.
• Grunnlag og prinsipper for forebyggende tiltak mot arbeidsbetingede lungesykdommer, herunder kunnskaper om eksponerings-/effektforhold, eliminasjonsteknikk, typer av åndedrettsvern og prinsipper for kartlegging av faktorer som påvirker luftveiene.
• Lungesykelighet knyttet til spesielle bransjer og påvirkninger som f.eks. aluminiums- og smelteverksindustri, støperi, sveising, jordbruk og gruvedrift.
• Aktuelle lover og forskrifter som vedrører emnet.

Kurs 9. Arbeidsbetingede hudsykdommer (minimum 15 timer)
Læringsmålene er at legen skal ha kjennskap til:

• Hovedprinsipper når det gjelder eksponering og virkningsmekanismer ved påvirkninger av huden, herunder huden både som opptaks- og målorgan.
• Klinikk, diagnostikk og oppfølging når det gjelder toksisk og allergisk kontakteksem, annen allergi og overfølsomhet i huden og andre relevante mulig arbeidsrelaterte hudsykdommer.
• Arbeidsrelaterte faktorers betydning for utvikling og forløp av andre hudsykdommer.
• Undersøkelsesteknikk, bl.a. klinisk undersøkelse, lappe- og prikktester.
• Aktuelle forebyggende tiltak, bl.a. i forhold til eliminasjonsteknikk og personlig verneutstyr.
• Hudproblemer knyttet til spesielle bransjer og påvirkninger som f.eks. oljeeksponering, dataskjerm, løsemidler, jordbruksarbeid, arbeid i helsesektoren, arbeid med renhold, eksponering for epoxy.
• Aktuelle lover og forskrifter som vedrører emnet.

Kurs 10. Arbeidsbetingede nevrologiske sykdommer (minimum 15 timer)
Læringsmålene er at legen skal ha kjennskap til:

• Hovedprinsipper når det gjelder eksponering og virkningsmekanismer ved påvirkninger som kan skade nervesystemet.
• Klinikk, diagnostikk og oppfølging når det gjelder mulige arbeidsrelaterte skader på nervesystemet, f.eks. akutte og kroniske effekter av organiske løsemidler, kvikksølv, bly, hypoksi, plantevernmidler, støy og vibrerende utstyr.
• Undersøkelsesteknikk, bl.a. nevrologisk undersøkelse, nevrofysiologiske undersøkelser, billeddiagnostikk og audiometri, samt prinsipper ved nevropsykologisk utredning.
• Grunnlag og prinsipper for forebyggende tiltak mot arbeidsbetingede skader i nervesystemet, herunder kunnskaper om eksponerings-/effektforhold, eliminasjonsteknikk og bruk av personlig verneutstyr.
• Risiko for skader i nervesystemet knyttet til spesielle bransjer og påvirkninger som f.eks. organiske løsemidler, tungmetaller, støy og vibrasjoner.
• Aktuelle lover og forskrifter som vedrører emnet.

Vedlegg til målbeskrivelsen

 

Vedleggene kan lastes ned i PDF- eller Word-format fra rammen til høyre på siden

 Vedlegg I:
Veiledende mal for individuell utdanningsplan for spesialistutdanningen i arbeidsmedisin

 

Vedlegg II:
Aktivitetsoversikter for spesialistutdanningen i arbeidsmedisin

Vedlegg III:
Veiledende mal for generell utdanningsplan ved utdanningsinstitusjoner i arbeidsmedisin

Vedlegg IV:
Generelt om kurs

Vedlegg V:
Veiledende litteraturliste for arbeidsmedisin 

Målbeskrivelsen er utarbeidet av spesialitetskomiteen i arbeidsmedisin. Første utgave kom i april 1993, det har seinere blitt foretatt til dels omfattende endringer, sist i 2002.